Det går en rød tråd gjennom Kirkens Bymisjons 159 år lange historie: Engasjement, og tro på at det nytter. Men det meste som skjer og gjøres plukkes ikke opp i media.
Nøden har hatt mange ulike ansikter disse årene. Fattigdom, sykdom, ensomhet, rusmidler, prostitusjon, utstøting eller usynliggjøring. Engasjementet har blitt omsatt til omsorg i møte med den enkelte, så vel som høylytt harme i møte med urettferdighet og utstøting. En tidligere, markant bymisjonsmedarbeider skal ha uttrykt engasjementet omtrent slik: “Det kan ikke være Guds vilje at noe menneske skal gå til grunne.”
Rød tråd – rød klut
Den røde tråden gjennom Kirkens Bymisjons 159 år lange historie: Engasjement, og tro på at det nytter. Men den røde tråden i Kirkens Bymisjon kan noen ganger bli oppfattet som en «rød klut». Begrep stammer fra den røde kappen/kluten i tyrefekting, som hisser opp oksen.
Første gang jeg hørte om Kirkens Bymisjon, som ungdom på Stord, var det fordi daværende generalsekretær Aage Müller-Nilssen snakket høyt og fritt om sitt engasjement for homofile og lesbiskes plass i kirka. Utrolig provoserende for mange som mente seg å være rett-troende. Noen år senere var jeg ansatt i denne radikalt barmhjertige organisasjonen. Homofrydprisen hang på veggen, og jeg ble overbevist om at engasjementet for inkludering, enten det gjaldt homofile i kirka, rusavhengige i bybildet eller eldre i nærmiljøet, er den røde tråden. Det er selve kjernen, det beste i vår kristne og humanistiske tradisjon. (Dessverre ser det ikke alltid slik ut når kirka selv diskuterer homofili.)
Når vi sier «Rom for alle»
“Rom for alle” er et slagord som brukes i mange bymisjons-sammenhenger i dag. Dette er også et uttrykk for den røde tråden. Slagordet er både fint og krevende, meningsfullt og provoserende på samme tid. For min egen del er det inspirerende å lede en organisasjon som strekker seg for å skape rom for alle. Enten det er i krisetelefonens nattlige og angstfylte samtaler, sykehjemmets flørtende dansekvelder, familieterapeutens anerkjennende nærvær, eller en av alle de andre hverdagslige hendelsene i Kirkens Bymisjon, er det uttrykk for den samme røde tråden.
Fortsatt kan det vel hende at noen ser mer røde kluter enn tråder. Når Kirkens Bymisjon, sammen med Røde Kors driver et helsesenter for papirløse og et akutt overnattingstilbud for fattige tilreisende, er det noen som blir provosert. Når vi kritiserer kommunen for at de ikke åpner sitt overnattingstilbud før den effektive temperaturen er minus ti grader, er det nok noen som ser en rød klut. Jeg er overbevist om at vi om noen år vil se tilbake på disse eksemplene med hvilepuls og si at alt er uttrykk for den samme røde tråden, den som litt naivt slår fast at ingen skal gå til grunne.
Det engasjementet som har vært en rød tråd gjennom 159 år i Kirkens Bymisjon, er på ingen måte forbeholdt vår organisasjon. I en mengde andre organisasjoner, lag og foreninger, nabolag og familier, blant politikere og kommunale medarbeidere, er engasjementet sterkt tilstede. Selvsagt er det slik. Vi ser det på en særlig måte når større ulykker og kriser oppstår. Folk stiller opp, står sammen, strekker seg, kommer hverandre i møte. Dette engasjementet er gull verdt.
Krisene som ikke når media
De fleste krisene blir aldri omtalt i media. De skjer hele tiden. Da trenger noen at noen bryr seg. Det meste som skjer i Kirkens Bymisjon har liten media-interesse. En som er nysmittet med hiv, finner et raust og kunnskapsrikt fellesskap på vårt senter Aksept. En hjemmeboende person med demenssykdom får en bedre hverdag gjennom dagtilbudet på Skjerven Gård i Maridalen. En ungdom blir sett og oppsøkt av bymisjonsmedarbeidere inne på Oslo S, og får gjennom det hjelp til å justere kursen. A-senteret gir behandling og omsorg når alkohol, piller og andre rusmidler har blitt et problem. På Myrsnipa erfarer et barn at det kan være trygt å møte Pappa som sitter i fengsel, når møtet skjer sammen med en erfaren bymisjonsmedarbeider. Jeg kunne nevnt forferdelig mange flere eksempler.
I tiden som kommer, vil Kirkens Bymisjon holde fast på den røde tråden. Rom for alle. Det kan verken være Guds eller menneskers vilje at noen skal gå til grunne. For det meste vil den røde tråden være tilstede i mangfoldige, hverdagslige møter med byens mennesker. Men noen ganger kommer vi til å være en rød klut. Hvis ikke, gjør vi ikke jobben vår. Radikal barmhjertighet koster. “Rom for alle” er både godt og provoserende. Slik har det vært gjennom hele vår historie, mye lenger enn de 159 årene Kirkens Bymisjon har eksistert.
Siste på bystemmer:
- Døden, skal vi tale?
- Rullestol til besvær
- Horekunder i avisa Vårt Land
- Vil akuttovernattingstilbud i vinterkulda bidra til at fleire kjem for å overnatte i vår by?
- Det burde være norsk standard at folk skal sove inne
- Til Oslo kommune: Det trengs vinteråpne overnattingstilbud for fattige tilreisende!