Her kommenterer jeg fem påstander i debatten rundt akuttovernattingen i Strømsø kapell som bygger på uvitenhet eller holdninger som er fjernt fra det menneskesyn de fleste vil definere seg innen.
Kirkens Bymisjon har kommet med et forslag om å bruke Strømsø kapell til akuttovernatting for tiggere i vinter. Jeg har fulgt debatten etter at saken først ble omtalt, både på dt.no (Drammen Tidende) og Facebook. Det har vært en sjokkerende opplevelse av uvitenhet og intoleranse. Selv arbeider jeg i Kirkens Bymisjon i Oslo og har god kjennskap til fattige tilreisendes situasjon. Jeg er overordnet leder for bymisjonsprosjektet «Rom for fattige tilreisende«, som driver oppsøkende arbeid, gir helsetilbud, veiledning og kurstilbud.
I debatten i Drammen har det versert påstander som bygger på uvitenhet, eller på holdninger som er fjernt fra det menneskesyn de fleste vil definere seg innen.
1. «Send dem hjem» eller «Stopp dem på grensa»
Selv politikere har kommet med slike utsagn. Det er snakk om EU-borgere med lovlig opphold. Ingen har rett til å kaste ut noen eller stenge noen grenser i disse tilfellene. Fattigdommen er ubehagelig, men vi må forholde oss til det lovverk som gjelder i vårt forpliktende samarbeid med EU. Jeg forventer at politikere også kjenner til dette lovverket.
2. «De kommer fra møblerte hjem og er overklassen av sigøynere»
Jeg kjenner mange tiggere og ingen av dem er rike. De jeg kjenner kommer fra arbeidsledighet og minimal offentlig støtte. Min opplevelse er at det er reell fattigdom og at folk ikke sover ute i kulda og sitter på gata og tigger mens de egentlig representerer en overklasse.
3. «Det blir gris og rot i kapell og kirkegård.»
Overnattingstilbudet i Oslo var først i Tøyenkirken, hvor jeg er daglig leder. Jeg lagde mange risikoanalyser over hva som kunne skje, og hadde frivillige som skulle rydde i og rundt lokalet etter at de forlot det om morgenen. Jeg møtte mine egne fordommer. De overnattende ryddet etter seg og hadde en stolthet over å gjøre det ordentlig. Det var ryddigere i gata mens overnattingstilbudet var i drift enn før og etter. Respekt avler respekt, og forakt avler forakt.
Det vi opplevde var hyggelige folk og ryddige forhold. Derfor ønsker jeg at kapellet skal få en sjanse. Det er forståelig at dette med kirkegården skaper en del usikkerhet og skepsis. Samtidig stiller jeg spørsmål ved om det er angsten og usikkerheten som er det største problemet her, og ikke realitetene.
4. «Innfør tiggerforbud og vi er kvitt dem»
Jeg har vandret i gatene i København, Oslo og Stockholm. Disse byene har helt ulike holdninger og praksis overfor tiggere. I København er det forbud mot tigging og ingen offentlig støtte til organisasjon som prøver å møte fattige tilreisende i nød. Likevel er tiggerne der, ofte i hurtig bevegelse og tett på deg. Problemstillinger rundt kriminalitet er også stort. Sjansen til lovlig inntekt er liten og dermed er det lettere å ty til kriminell aktivitet. Oslo er i en mellomstilling.
I Stockholm er det lovlig å tigge og det er etablert mange hjelpetiltak. Det er politisk helt uaktuelt å innføre tiggerforbud. Der sier politikere, med unntak av Sverige Demokratene, at de ikke kan kriminalisere fattigdom. De er god dialog mellom myndigheter, politiet, sosialhjelp og fattige tilreisende. Er det da slik i Sverige at tiggere kommer i hopetall til Stockholm?
Faktisk ikke. Det pågår akkurat nå en forskning på dette, og ting tyder på at det faktisk er minst like mange i København. De kommer ikke pga. overnattingstilbud eller sosiale tilbud, de kommer pga. fattigdom. Derfor er de der mulighetene er for å overleve, enten dette skjer ved lovlig eller ulovlige metoder. Jeg er redd for at et tiggerforbud gjør flere kriminelle fordi lovlig inntekt begrenses sterkt.
5. «Det er best å hjelpe dem hjemme»
Helt enig! Men som jeg sier: Hvis båten lekker, skal vi da tette den eller øse den? Er vi på havet må båten øses. Slik også med mange av de fattige tilreisende. De har faktisk ikke mange muligheter hjemme. Da må vi hjelpe til med å øse slik at de en gang kan tette. Både Kirkens Nødhjelp og Frelsesarmeen etablerer nå gode tiltak i Romania, men sliter med korrupsjon for å få gode tiltak og hjelp til dem som trenger det mest. Den nød vi ser rundt oss angår oss. Å snu ryggen til og vise forakt er ikke våre verdier og vår velstand verdig. Vil man likevel ikke hjelpe dem som er her, må utsagnet om «å hjelpe dem hjemme» virkelig tas på alvor, slik at det gis midler til nevnte organisasjoner øremerket hjelpetiltak rettet mot romfolk lokalt. Ellers blir det bare et argument for egen likegyldighet.
Vis gode holdninger
Jeg kunne grepet fatt i mange av påstandene som er kommet fram på nettet. Jeg kunne ønske at folk søkte kunnskap i stedet for å tillatte seg å brette ut sine fordommer og uvitenhet i den offentlige debatt. Ofte er det slik at mindre kunnskap gjør påstander mer bombastiske. Jeg oppfordrer gode folk til å vise gode holdninger.
Gi Kirkens Bymisjon deres støtte, og meld dere gjerne som frivillige hjelpere. Jeg kan garantere at dere blir positivt overrasket.
Innlegget stod først som kronikk i Drammens Tidende, 24.oktover 2014.