Hva skal man fortelle når de andre foreldrene i barnehagen spør hva man har drevet med de siste ti årene? Vil barnet bli invitert i bursdagsselskap hvis de får vite at man har vært rusavhengig?
La oss bare kalle ham «Johnny». Han sa ikke stort da vi var samlet til samtalegruppe om verdier og livssyn på et av Kirkens Bymisjons rusbehandlingssteder.
Mange i gruppa hadde delt sine tanker og følelser rundt verdier som var viktigst for dem akkurat nå: familien, ærlighet, fellesskap, selvstendighet, frihet, tilgivelse – for å nevne noen. Verdier som nå stod på spill. Verdier som ble opplevd som helt essensielle dersom prosjektet «tilbake-til-livet» skulle lykkes. Johnny hadde ikke fått fram så mange ord, nikket bare forsiktig når familien ble nevnt som en viktig verdi.
Hvor mye skal man dele?
Det forvirrende med verdiene var kanskje at de noen ganger kolliderte. Ærlighet og fellesskap for eksempel. Hvor mye skulle man dele av sin fortid som rusavhengig? Hvor mye ville fellesskapet tåle? Ville ærlighet gå utover muligheten for å skape relasjoner – nye relasjoner? Hvor mye hensyn skulle man ta?
Til barnet sitt for eksempel; hva skulle man fortelle hvis man på et foreldremøte i barnehagen ble spurt om hva man hadde drevet med de siste ti årene? Ville barnet bli invitert på bursdagsfeiring dersom de andre foreldrene visste at man hadde vært «narkoman»?
Eller hva skulle man svare når noen sjekket en opp i en sosial setting og lurte på hva man hadde bedrevet tiden med siden ungdomsskolen? Hva skulle man svare når man kjente en gryende forelskelse? Hva betydde ærlighet, tilgivelse og selvstendighet da?
Stor kompetanse
Jeg møtte Johnny igjen litt senere på dagen. Det var Johnny som kom bort til meg. Han hadde tatt seg en tur på treningsrommet etter samlingen. Han måtte svette ut for å få litt orden på tankene og følelsene.
Så begynte han å fortelle meg om sine år som stallgutt hos en av Norges mest suksessrike travheststaller. Han forklarte meg hva som skulle til for å stelle, trene og dyrke frem hester som hadde potensial for å tjene inn premier. Riktignok en dårlig betalt jobb, men en jobb som trengte stor kompetanse.
Bruk for akkurat meg?
Det ble tydelig for meg at Johnny hadde enormt mye å bidra med i samtalen. Det hadde kanskje bare tatt litt tid å få det opp. Eller det var kanskje ikke noe å snakke så høyt om i alles nærvær – ikke vet jeg, men Johnny minnet meg om mange jeg har møtt opp igjennom årene – inkludert meg selv.
Følelsen og opplevelsen av å bety noe for noen, være nyttig, at noen har bruk for akkurat meg og at noen synes jeg er verdt noe er kanskje den viktigste verdien for å komme «tilbake til livet» – både i det sosiale og private liv.
Johnny var kanskje i tvil. Mange av oss har kjent på denne tvilen.