Midt i mengden av våryre og påskeglade mennesker sitter det noen som føler seg mer ensomme enn ellers.
Jeg har i mange år jobbet i det som gjerne kalles Kirkens Bymisjons lyttepost i storbyen, Kirkens SOS i Oslo. En døgnåpen og lett tilgjengelig samtaletjeneste som tilbyr et medmenneske å snakke med.
Gjennom disse årene har jeg lært mye om utholdenhet og livsmot, hva mennesker er i stand til å tåle av livets utfordringer, og hva som gjør at så mange klarer å holde livsmotet oppe. Jeg har også måttet lære igjen og på nytt ordtaket «På seg selv kjenner man bare seg selv».
Gjentatte ganger tok jeg feil da jeg trodde jeg visste hvordan den andre hadde det. Det som for meg kunne høres ut som noe hyggelig og fint, nesten som en velsignelse, viste seg gang på gang å være det motsatte: et problem eller noen ganger en rein forbannelse.
Ingen å dele øyeblikket med
Slik var det da jeg i forbindelse med påsken snakket med en person som ringte til Kirkens SOS fra en park i byen. Det var varmt, fint vårvær og folk trakk ut i parker og fylte opp gatekafeer. Jeg satt innomhus på Kirkens SOS i Oslo og snakket med denne personen som fortalte om mennesker som smilte, grupper av mennesker som så ut til å nyte livet, våren og fellesskapet sammen. Jeg tok meg i å drømme om å være ute selv, nyte finværet, ha fri, og presterte å si: «Det høres ut som du har det deilig der du sitter i sola».
Svaret jeg fikk, gjorde at jeg ville bite meg i tunga: «Vel, jeg sitter ute blant folk, men jeg ringer til Kirkens SOS for å ha noen å dele øyeblikket med – og for at det skal se ut som at jeg også har noen å ringe. Jeg har ingen».
Spesielt krevende for noen
Påskens høytid er for mange av oss er knyttet til fri, avkobling og fellesskap. Mange av oss følger med på værvarslinga og håper på godt vær. Gode forventninger fyller mange av oss, enten vi skal til fjells, feriere ved sjøen eller nyte påsken i den rolige og feriestengte byen. Det som for mange av oss er en god tid for avkobling, er allikevel en spesielt krevende tid for noen.
Når arbeidsplasser holdes stengt, stenger også det meste innen hjelpeapparatet, som fastleger, lokale distriktspsykiatriske sentra (DPS) og NAV-kontorer. Det samme gjelder den lokale kafeen på kjøpesenteret og andre viktige møteplasser.
Å reise bort er heller ikke noe alternativ for mange, enten fordi man ikke har økonomi til det, har noe sted å dra til, eller kanskje ikke har noen å dra sammen med. Dermed er påsken en forbannelse mange bare ønsker skal ta slutt – slik at hverdagen igjen kan begynne.
Tilbyr en åpen dør
Rundt om i landet holder mange av Kirkens Bymisjons møtesteder åpent i påsken, og Kirkens SOS holder sine linjer døgnåpne, nettopp for å kunne tilby fellesskap, en åpen dør og tilhørighet med andre mennesker.
Trykk her for åpningstider og tilbud i Kirkens Bymisjon i påsken.
Mitt møte med denne innringeren blei en påminner om hvor viktig det er å ikke anta eller tro at andre har det som meg, og heller spørre og undre mer i møte med andre.
For – på seg selv kjenner man bare seg selv.
Trenger du noen å snakke med? Kirkens SOS: 22 40 00 40 eller chat med oss på SOS-chat (man-fre 18.30-22.30.)
Les også:
Rusfrie og ensomme år
Prosjekt: tilbake til livet