En ny forskningsrapport slår nå fast det Kirkens Bymisjon har sagt lenge: Fattige tilreisendes tigging i gatene er ikke organisert av bakmenn. Her er 5 andre ting vi vil at du skal vite.
Det ikke tegn til at bakmenn organiserer reisen eller tar deler av inntekten fra tiggingen til fattige tilreisende fra Romania, slår den ferske forskningsrapporten fra Fafo fast. Rapporten er unik i sitt slag ved å være den første kvantitative, komparative skandinaviske rapport på dette feltet. 1.200 fattige tilreisende rumener er intervjuet i byene København, Stockholm og Oslo. Hovedfunnene er helt i tråd med vår erfaring i Kirkens Bymisjon.
Det er ikke tegn til at migrasjonen er organisert av bakmenn, eller at bakmenn organiserer/tar deler fra inntekten fra tiggingen. De fleste reiser til Skandinavia av egen fri vilje og har selv kontroll over det de tjener. Dette handler først og fremst om fattigdom og mangel på muligheter. Menneskene vi ser på gata er i alle hovedsak svært fattige mennesker som har reist til Norge i en minibuss, og de har lånt penger til reisen.
Her er 5 andre ting vi vil at du skal vite om rapporten, tiggerdebatten og menneskene som tigger i gatene våre:
1. Vi har fått en grundig og god rapport
Kirkens Bymisjon opplever den ferske rapporten som svært grundig. Den presenterer kompleksiteten i det media ofte forenkler til tabloidisering, dårlig dokumenterte påstander og generaliseringer.
Hva bygger vi dette på? Vi mener vi kjenner pulsen på gata etter at vi de siste to åra har hatt særskilte tiltak retta mot denne gruppa, både i oppsøkende arbeid på gata (tre timer, to–tre dager i uken) der vi har møtt, snakket med og fått relasjon til mange av de som tigger i bykjernen og i bydelene. I tillegg har vi i Kirkens Bymisjon møtt fattige tilreisende daglig gjennom akuttovernattingstilbud, individuelt oppfølgingsarbeid, helsetilbud, kurs og mattilbud.
2. Vi er vitne til en politisk debatt basert på myter
I rapporten får personene selv uttale seg, samt at den er basert på kartlegging av situasjonen rundt, som samsvarer med det intervjuobjektene sier. Den politiske debatten er til dels basert på myter, fordommer og skråsikker synsing. Undersøkelser med dårlig overføringsverdi blir generalisert slik at vi mister mangfoldet i de forskjellige drivkreftene bak migrasjon og tigging.
I Kirkens Bymisjon håper vi nå rapporten bidrar til en politisk debatt basert på kunnskap og fakta, ikke rykter og usannheter. På den måten kan vi legge grunnlaget for en mer konstruktiv tilnærming til utfordringer knyttet til fattige tilreisende. Mye av det som er gjort til nå har vært preget av ad hoc løsninger. Det trengs langsiktige strategier og en ny europeisk tilnærming til fattigdommen, både på lokalt og internasjonalt nivå.
3. Tiggeforbud fører til flere kriminelle
Tiggerdebatten i Norge er ført på feil premisser der menneskehandel og kriminalitet blir lagt til grunn for tiggerforbud. I Kirkens Bymisjon har vi fremholdt at et tiggerforbud blant annet vil føre til flere kriminelle. Rapporten bekrefter dette.
Erfaringene fra København er nemlig i tråd med det de som tigger i Oslo sier; at et tiggerforbud vil føre til at vi «mister» de som tigger og får flere kriminelle. Tiggingen forsvinner/blir mer usynlig, og det er fare for at flere lar seg utnytte/involvere i svarte marked og kriminelle nettverk. I København har tiggerforbud og generelt hardere politimetoder ikke stoppet tilstrømmingen. I den danske hovedstaden er det mer og tyngre kriminalitet blant de tilreisende, enn i Oslo og Stockholm, viser rapporten.
4. Fattige tilreisende trenger bedre informasjon og arbeidsformidling
Tiggerdebatten i Norge har handlet mest om behovet for å vise politisk handlingskraft uten vilje til å ta tak i de reelle utfordringene knyttet til den frie bevegelse i EØS og finanskrisen. Dette gjør at gruppa av sårbare EU-borgere i landet vårt øker. De faller utenfor det sosiale velferdssystemet både i hjemlandet og her, grunnet mangel på tilknytning til arbeidsmarkedet.
Vi ser at utsatte grupper ikke blir prioritert/tatt hensyn til gjennom lite språkstøtte, rettshjelp, informasjon om arbeidsmarkedet osv. Det er lite formidling av enkle arbeidsoppgaver som ikke krever utdanning, dette blir overlatt til det illegale/svarte markedet. Kompliserte regelverk gjør det vanskelig å få tilgang og info om egne rettigheter.
- Det bør innføres klarere regler for å ivareta alle EU-borgere. Oslo og alle storbyer i Europa bør ha et minstemål av tilbud om akuttovernatting og ivaretakelse av basisbehov.
- Et flertall av både rom og ikke-rom sier at de helst ville hatt arbeid. Vi må få en mer effektivt offentlig arbeidsformidling.
- Det bør innføres nasjonale strategier for informasjon, råd og veiledning til alle EU-migranter, med tilbud om språkkurs og rettshjelp. Og det bør være obligatorisk opplæring til offentlige ansatte som jobber med EU-migranter.
5. Alle er tjent med en mer human linje
Stockholm har valgt en mer human tilnærming til fattige tilreisende enn København. Oslo har en tilnærming som ligger et sted på midten. Stockholm utmerker seg ved å ha mindre kriminalitet knyttet til denne gruppen, mer åpenhet og mindre trakassering enn i København. Oslo ligger på midten, men topper statistikken på vold og trakassering mot roma (romfolk).
Her trengs det holdningsskapende arbeid i politi og vaktselskap, og politikere må ta sin del av ansvaret for en del av det harde debattklimaet som har blitt rundt tiggere.
Norge må bestemme hvilken retning vi skal gå. Det er ofte to holdninger som brytes mot hverandre:
- a) De som kommer trenger beskyttelse mot trakassering og diskriminering, og må bli møtt på en del basale menneskelige behov
- b) vi må legge til rette for å gjøre det så ille for de fattige tilreisende at de ikke ønsker å kommer tilbake.
Rapporten viser at så lenge forholdene er som de er i hjemlandet, vil folk benytte seg av retten til fri bevegelse for å skaffe penger til mat og det de trenger for å leve. Både vi som Osloborgere og de som kommer er tjent med en mer human linje.
Bystemmer er Kirkens Bymisjons blogg, les flere innlegg her:
- — «Hun hadde akkurat fått vite av sin saksbehandler at hun ikke kunne få utbetalt penger til mat og klær. Hun hadde kommet for sent til møtet.»
- — «Jan var redd for døden, men ikke for å dø. Jan var redd for at ingen skulle vite at han var død.»
- — «I bunnen av containeren ligger Siri, utestengt fra byens boligtiltak, kastet ut av legevakten og utvist fra Oslo sentrum. Fra verden. Hun er forbudt.»