Mange har fått en anledning til å ta frem gammelt skyts mot fattige tilreisende og tigging. Nå er det viktig å holde tunga rett i munn.
Det har vært mye diskusjon i kjølvannet av denne ukens Brennpunktdokumentar “Lykkelandet”, om et rumensk nettverk i Bergen, som tilsynelatende gjemmer seg bak tiggekoppen. Det avdekkes et bakmannsnettverk som på Facebook skryter av store pengesummer. Vi får se organisert kriminalitet, narkotikaomsetning og hallikvirksomhet.
Vi reagerer sterkt på den utnyttelsen som kommer frem i dokumentaren, og er glade for at politiet og NRK avdekker kriminalitet og menneskehandel.
Samtidig har vi behov for å nyansere bildet og tale i mot generalisering av en stor gruppe mennesker. Det er viktig at mennesker som har et reelt behov for hjelp nå ikke blir stemplet som kriminelle.
Her er tre ting å huske på etter Brennpunkt-dokumentaren:
1. Generalisering av tiggermiljøer blir helt feil
Med Brennpunkt-dokumentaren ser vi at mange fordommer mot menneske som tigger nå kommer til overflaten. Det er alvorlig hva denne dokumentaren byr opp til mot allerede utsatte mennesker, blant annet økt diskriminering. Vi advarer på det sterkeste mot å skjærer alle over en kam og ty til generalisering. Det er uakseptabelt å tillegge alle representanter for en minoritet de samme egenskapene, eller å gjøre alle ansvarlige for det som noen har gjort. All vår kunnskap fra tiggermiljøer i Norge sier at NRKs dokumentar langt i fra er hele sannheten. Mennesker som tigger er ikke del av ett miljø, men mange miljøer.
2. Dokumentaren handler om et kriminelt nettverk som driver med menneskehandel, prostitusjon, narkotikaomsetning
Ingen kan fylle kjøleskapet med penger av kronestykkene i tiggerkoppen. Tigging er hardt arbeid, lange dager og lite penger i Norge. Det burde kommet mye tydeligere frem at NRK-dokumentaren handler om et kriminelt nettverk som driver med menneskehandel, prostitusjon, narkotikaomsetning, som skor seg på folks fattigdom og utnytter mennesker. Seriøs tigging så vi lite til. Derfor er det en avsporing når dette blir en debatt om tigging. Kirkens Bymisjon har i en årrekke fulgt miljøene i norske gater tett. Vi driver selv arbeid som avdekker kriminalitet, utnytting og beskytter ofre for menneskehandel og utnyttelse. Vi er selvfølgelig godt kjent med at omreisende kriminelle opererer i norske byer, og bagatelliserer ikke dette. Men, vi har førstehåndskunnskap på at ikke alle som tigger er knyttet til nettverk, slik vi fikk se i Bergen. Dette støttes også av den mest grundige rapporten som er gjort på feltet, «Når fattigdom møter velstand», (FAFO, 2015). De aller fleste som bruker Kirkens Bymisjons akuttovernatting – både i Bergen og i Norge – er reelt svært fattige mennesker.
3. Skal vi la kriminelle nettverk gjøre livet enda vanskeligere for ofrene i denne saken?
I Kirkens Bymisjon møter vi daglig mennesker i byene som ikke får dekket sine mest grunnleggende behov –som en seng å sove i, dusj, toalett, hvile, klær og mat. Utnyttelse er en trussel som har hengt over de fattigste av oss i alle tider. Nå er det viktig at belastningen på de som er ofre i situasjonen ikke øker. Tvert imot skal vi verne ofrene. Kirkens Bymisjons tilbud til gruppa er kriminalitetsforebyggende fordi det kan holde folk unna vold og trusler. Med våre overnattingstilbud, og tiltak rettet mot mennesker som er ofrene for menneskehandel, kan vi være med på å hjelpe de som trenger hjelp og som lever i vanskelige livssituasjoner. Dette skal ikke en kriminell bande på reise i Bergen få gjøre noe med. Tvert imot skal vi tale høyt om at det må politisk vilje til for at mennesker som lever på gata får dekket sine grunnleggende behov. De reelt fattige og sårbare skal ikke klandres for at kriminelle utnytter dem. Punktum.
Les for øvrig Kirkens Bymisjons fem grunner til at vi advarer mot tiggeforbud her!