Bli kjent med Gunhild Tobiassen

– Hei Gunhild, du begynte å jobbe her i Kirkens Bymisjon i januar. Hvorfor akkurat Kirkens Bymisjon?
– Jeg har blitt kjent med Bymisjonen gjennom tidligere arbeid i kommunal sektor, og latt meg imponere av gode, innovative og meningsfulle tiltak. Jeg var til stede da ByBo ble tildelt statens pris for boligsosialt arbeid i 2014 og siden den gang har jeg hatt et ønske om å være en del av Kirkens Bymisjon. Det ligger andre muligheter til å utvikle prosjekter og tiltak i en ideell organisasjon, mer frihet til å prøve ut nye og annerledes løsninger. Mest av alt må jeg si at menneskefokuset og likeverdstanken og en grunnleggende respekt for individet er det som har slått meg mest ved Bymisjonen. Som sosialantropolog har jeg alltid vært opptatt av mellommenneskelige forhold, hvilke strukturer og normer i samfunnet som legger grunnlaget for hvordan vi oppfatter ting ulikt og handler etter forskjellige mønstre. Det er virkelig helt sant at ingen bare er det du ser – og det er et flott motto å arbeide etter.

– Du har rukket en del i ditt yrkesliv til nå, hva er din bakgrunn?
– Jeg er oppvokst i Songdalen, er gift og har to herlige gutter. Nesten hele mitt voksne liv har jeg bodd i Oslo, med unntak av 3 år i Nederland og ett par år på Sørlandet. Jeg har alltid vært glad i å reise, og har blant annet utført feltarbeidet mitt i Argentina og studert religionshistorie i India. Jeg er utdannet sosialantropolog ved Universitetet i Oslo og har i tillegg en mastergrad i utviklingsledelse fra UiA. Som nyutdannet begynte jeg som rådgiver ved flyktningkontoret i Bærum. Der ble jeg i 7 år i ulike stillinger som prosjektleder og bosettingsansvarlig – før jeg flyttet tilbake til Kristiansand hvor jeg ble ansatt som programleder for boligsosialt utviklingsprogram i Kristiansand kommune. De siste 3 årene har jeg bodd med familien i Nederland, og jobbet som konsulent ved Den norske ambassaden i Haag.

– I jobben som prosjektutvikler, er det knyttet til pågående prosjekt – eller er det nye områder du arbeider med?
– Jobben som prosjektutvikler er, slik jeg ser det, todelt. På den ene siden skal jeg ha et blikk på samfunnet – på endringer og behov, og muligheter for at Bymisjonen kan engasjere seg på nye felt eller på nye måter. Men jeg skal også ha et blikk inn i organisasjonen – på allerede eksisterende tiltak og felt og sørge for at vi følger samfunnets behov og utvikler oss i takt med dem. Akkurat nå er det våre nye prosjekter i forbindelse med TV-aksjonen som får mest fokus.

– Det er flere offentlige og ideelle aktører som arbeider med utenforskap og på en måte i samme felt som Kirkens Bymisjon. Hvordan samarbeider du med dem i utviklingene av prosjekter?
– Jeg ser et behov for større og tettere samarbeid mellom det offentlige og det ideelle, men også mellom ulike ideelle aktører i Kristiansand. Vi må bli bedre til å snakke sammen og dele erfaringer.
I utviklingen av nye prosjekter er det viktig med et helhetlig inntrykk av feltet man skal arbeide innen, og jeg bruker tid på å lese meg opp på regionale og kommunale handlingsplaner og strategi. Det er en fordel å ha god kjennskap til kommunale og politiske prosesser for å kunne begrunne behovet og slike legge til rette for samarbeid. Vi forsøker å ha møter med offentlige og ideelle aktører som arbeider innen feltet, for å få ideer, undersøke muligheter for samarbeid og sikre at vi treffer med våre planer. I enkelte prosjekter samarbeider vi kun på denne måten, mens i andre ønsker vi et tettere samarbeid der prosjektet utvikles i fellesskap.

Når det er sagt, skulle jeg ønske kommunen i større grad involverte ideelle organisasjoner i planlegging av nye prosjekter og satsninger. De som jobber i førstelinjen i kommunen ser ofte behovene og ‘hull’ i velferdstjenester først – det kan være f.eks ensomhet, inaktivitet eller kunnskapsbehov – som det offentlige ikke har mulighet til å fylle. Det burde etableres et samarbeid eller et forum, slik at det offentlige enkelt kan spille disse behovene videre til ideelle organisasjoner, og samarbeide om løsninger.

– Hvordan opplever du møte(t) med mennesker i organisasjonen? Eller på hvilken måte engasjerer du deg i det som skjer i Kirkens Bymisjon utover det å jobbe med prosjektutvikling?
– Jeg ser på møtet med enkeltmennesker som det aller viktigste vi gjør i Kirkens Bymisjon. Ingen av våre tiltak eller aktiviteter ville nådd frem om ikke det var for de gode møtene, der man blir sett og hørt uavhengig av hvem man er. Det er menneskene som til en hver tid er hos oss – ansatte, gjester, deltakere eller frivillige som utgjør summen av hva vi får til. Og vi får til mye! For å få til treffsikre og gode prosjekter er det vesentlig å ha en forståelse av den menneskelige siden av organisasjonen. Jeg har brukt mye av min første tid her i Bymisjonen til å bli kjent med enkeltmennesker, kulturen og verdiene.

Etter litt «positivt» press, har jeg også vært med i sykkelgruppen i Enter Fritid. Det har vært en utelukkende fin opplevelse, og jeg kommer absolutt til å engasjere meg videre i aktivitetene her. Ikke minst fordi at stillingen min ikke involverer daglig kontakt med deltakere og frivillige, ser jeg at deltakelse i miljøet er avgjørende for at jeg skal gjøre en god jobb.

– Etter et halvt år i jobben, hvilke ting er det du setter mest pris på/opplever du spesielt meningsfullt?
– Det må være det jeg nevnte ovenfor, møter med enkeltmennesker. I tillegg må jeg si at jeg har blitt svært godt mottatt, og setter stor pris på alle gode kollegaer.

Spesielt meningsfullt er etikken i arbeidet vårt. Jeg opplever at den ligger som en tydelig linje i alt vi gjør, fra hvordan vi møter mennesker, snakker om dem og hvordan vi fremstiller våre tiltak og enkeltpersoner ovenfor media, samarbeidspartnere og andre.

Ivar Kirkhus, samfunnskontakt