Fosterhjem med egne barn
5 ting å tenke på om dere har egne barn og ønsker dere et fosterbarn.
Mange som lurer på om de skal ta i mot et fosterbarn, engster seg for om det vil gå bra for barna de allerede har fra før. Fosterbarnet kan for eksempel ha en utfordrende adferd som kan komme til å kreve mye oppmerksomhet og energi, hvordan vil det påvirke andre barn i familien? Hva om ikke kjemien mellom barna stemmer? Og hvordan være sikker på at du ikke behandler biologiske barn og fosterbarn urettferdig?
Biologiske barn og fosterbarn
En undersøkelse NOVA har gjort blant fosterforeldre viste at nettopp hensynet til biologiske barn var den vanligste motforestillingen når de vurderte å ta et fosterhjemsoppdrag.
Og disse bekymringene er legitime og viktige at dere går gjennom som familie på forhånd.
Det er et stort ansvar du tar på deg med et fosterhjemsoppdrag, og for oss som godkjenner nye fosterhjem er det avgjørende at et fosterbarn som ofte har blitt flyttet flere ganger tidligere, skal slippe å måtte gå gjennom det igjen.
Her er noen ting dere bør diskutere om dere har barn fra før og vurderer å ta i mot et fosterbarn:
1. Er biologiske barn eldre eller yngre enn fosterbarnet?
På Heggeli har vi som hovedregel at fosterforeldrenes biologiske barn bør være eldre enn fosterbarnet, gjerne minimum 4-6 år eldre. Noen ganger tåler heller ikke fosterbarna søsken, eller omsorgsoppgaven er regnet som såpass omfattende at det ikke regnes som realistisk å kunne gi omsorg til flere umyndige barn samtidig
De gangene de har måttet flytte fosterbarnet fra slike familier, har det også ofte vært fordi det yngre barnet har hatt reaksjoner knyttet til å få et fostersøsken som det har blitt vanskelig for familien å håndtere.
2. Er biologiske barn nok forberedt på å få et nytt medlem i familien?
Barn som skal få et fostersøsken skal gis anledning til å si sin mening, heter det i Forskrift om fosterhjem.
Å få et fostersøsken er annerledes enn å få et vanlig søsken. Fosterforeldrene må vise stor oppmerksomhet og kanskje investere mye tid i dette barnet, og desto mindre tid blir det i en periode på de andre barna i familien. I tillegg til at de biologiske barna «mister» foreldrene sine litt, må de også dele hjemmet med familiekonsulenter som jevnlig kommer på besøk.
Dette er det viktig at dere snakker med dem om. Det er også viktig at dere på en måte som er skånsom overfor både egne barn og kommende fosterbarn, snakker om situasjoner som kan oppstå og hvorfor. Om fosterbarnet for eksempel sier stygge ting til fosterforeldrene, så kan det være vondt å høre for søsken.
Like viktig er det å forberede barna dine på det som er positivt. Ikke minst på hva slags betydning de kan ha som storesøsken til et barn som strever.
I en svensk undersøkelse blant 118 biologiske barn i fosterfamilier fortalte mange om både kompliserte og konfliktfylte opplevelser i fosterhjemmet. Men forskerne Höjer og Nordenfors (2006) fant også at langt de fleste biologiske barna rapporterte om positive erfaringer med å leve med fostersøsken, og mange var også sterkt engasjert i dem.
3. Har dere mulighet for å tilbringe noe tid sammen med biologiske barn uten fosterbarnet – uten at det føles ekskluderende?
Heggeli har regelmessig avlastning for fosterbarna. I slike perioder har fosterforeldrene mulighet til å være alene sammen med sine biologiske barn – og vite at fosterbarna har det bra med sine voksne og jevnaldrende venner. Kanskje har ditt biologiske barn behov for å lufte frustrasjoner, sinne eller sorg rundt fosterbarnsplasseringen. Det kan være lettere for dere som foreldre å spørre om hvordan det går i perioder da det bare er dere. Det kommunale barnevernet tilbyr som regel ikke avlastning i første omgang, men om dere står i en spesielt tøff hverdag, har de plikt til å sette inn avlastende tiltak. Det kan også være verdt å snakke med familie eller venner om å være avlastningshjem, og slike ordninger kan bli økonomisk kompensert.
4. Er nettverket deres innstilte på å gi den samme behandlingen til begge barn – og behandle begge uten fordommer?
Barn som har mange erfaringer med voksne som svikter, har gjerne en fininnstilt radar på alle andre voksne de møter. «Kommer han til å synes jeg er brysom?» «Vil jeg bli likt av henne?» For barn og unge med erfaringer fra gjentatte negative relasjonserfaringer kan det bli vanskelig å nyttiggjøre seg tilbud om gode relasjoner fra trygge voksne. Barnet eller ungdommen forventer ofte at alle voksne skal svikte eller avvise dem, da dette hovedsakelig er den erfaringen hun eller han har med seg. Denne måten å oppleve verden på kan gi atferd hos barnets som kan oppleves både fremmed, skremmende, og vanskelig å forstå. Dette er det viktig at dere snakker med familie og nære venner i nettverket deres om. Kanskje kan det være en god idé å invitere familiekonsulenten til en samtale der også familie og venner kan stille spørsmål og få informasjon om hvordan de kan bidra.
5. Hva når fosterhjemsoppdraget er over?
For de fleste barna som trenger familier fra Heggeli, må fosterhjemsoppdraget ses på med et langsiktig perspektiv. Ofte vil selve fosterhjemsoppdraget avsluttes på bakgrunn av at at fosterbarnet har blitt voksen, og at det offisielle oppdraget dermed avsluttes. Andre ganger kan det hende at fosterbarnet blir vedtatt flyttet, kanskje skal det tilbakeføres til sitt opprinnelige hjem.
Uansett hva grunnen er, kan det bli en problemstilling som dere må takle sammen, og en sorg som også barna kan ha over å ikke ha fostersøskenet sitt i huset lenger.
Selv om oppdraget er over, er jo ikke følelsene borte. De har tatt et livsløpsoppdrag.
Og det kan det være lurt å formidle til deres biologiske barn at det er helt greit, og at det er noe også dere som foreldre kan slite med.
For som leder Lena Lind på Heggeli Barnehjem sier:
– Det er ikke uprofesjonelt å vise kjærlighet.
Kilder: Norsk Fosterhjemsforening, En ekstra. En bok om å være fosterhjem, Havik, 1996, 2007; Backe-Hansen, 2009.