I Norge som i flere andre land har både majoritet og minoritet hatt ulike navn på folkegruppa som kom innvandrende i Norge på slutten av 1800-tallet. Navnet har gjerne skiftet med tidsepoker og økende politisk bevissthet både blant minoritet og majoritetsbefolkningen.
I starten ble de kalt «sigøynere» av majoritetsbefolkningen og det presenterte seg også etter hvert som «sigøynere» utad. Opprinnelsen til begrepet «sigøyner» er omdiskutert. Det er vanlig å føre ordet tilbake til det greske ordet «atsingani» som betyder «hedninger» eller «gudløse». Man kan gjenfinne ordet i tysk «zigeuner», fransk «tsiganes» og i slavisk talende land med ulike varianter av »tsigani». I andre europeiske land har majoritetsbefolkningens betegnelser oppstått ut fra en oppfatning av at de stammer fra Egypt, for eksempel «gypsy» i Storbritannia og «gitano» i Spania.
Da den første verdens kongressen for romer som ble organisert i London i 1971, ble det bestemt at man ville bli kalt «roma» istedenfor ulike former av «sigøyner». På romanes betyr «roma» menneske. I mange land i Europa så kaller majoritetsbefolkningen også folkegruppa for «roma» i dag.
I Norge har «rom» blitt den offisielle betegnelsen på folkegruppa i dag. Det er betegnelsen «rom» som er brukt i alle offentlige dokumenter som gjelder nasjonale minoriteter.
Betegnelsen «romfolk» har trolig oppstått fordi «rom» samsvarer dårlig med norsk bøyningsmønster. Spesielt har denne betegnelsen blitt brukt i media, men har også sneket seg inn i både det offentlige og politiske ordskiftet.