Romgruppene på Balkan og i Øst-Europa var inndelt etter hvilke yrker de drev med. Etter 1860 spredte disse gruppene seg også til Vest-Europa. Kelderara var tradisjonelt kjeleflikkere og smeder og har fått sitt navn etter det rumenske ordet for kobbersmed. Ursari levde ofte som bjørnetemmere og navnet kommer av det rumenske ordet for bjørn. Gruppen lovara var tradisjonelt hestehandlere. Betegnelsen er hentet fra ungarsk lo, hest. Churara drev tradisjonelt med sliping av kniver og verktøy. Churi betyr kniv på romanes.

Den omreisende tradisjonen til mange romgrupper kan ses på som en måte å overleve på, da de gjennom århundrene ofte har blitt utsatt for sterk forfølgelse av majoritetsbefolkningene. Romer har måttet fine næringsveier som kunne utøves på reise. Det nomadiske livet førte også til mindre skolegang og dermed færre alternativer på arbeidsmarkedene.

Mange romer var dyktige musikere og hadde det som et levebrød, en tradisjon som i høyeste grad er levende fortsatt i mange land. En del kilder kan fortelle om romer som solgte naturmedisin.Noen romer hadde omreisende sirkus eller tivoli. Visse spesialiserte seg for eksempel på å arrangere falske sigøynerbryllup, hvor publikum betalte billett for å være tilskuere.

En del romgrupper har først og fremst vært jordbruksarbeidere, ofte sesongarbeidere. En annen nisje som mange romer har drevet med opp gjennom tidene er skraphandel.

Norske romer definerer seg som lovara og churara. Mange var og fortsatt er dyktige selgere. De var ofte til stede på markedene, hvor de solgte hester, tepper, gryter, kniver og annet. Hestehandlerne drev ofte med trening av hester før de solgte dem videre. Etter hvert som bilen gjorde sitt inntog, gikk mange over til kjøp og videresalg av biler. Andre familier spesialiserte seg på kniver og metallarbeid. De slipte kniver og ploger og lagde hestesko. Sliping av kniver og verktøy finnes det fortsatt romer som driver med. Kvinner kunne ofte jobbe som spåkvinner. De spådde i hender, krystallkuler og kaffegrut. Etter 2. verdenskrig ble teppesalg stadig viktigere. Selv om det er en døende næringsvei, er det fortsatt norske romer som lever av det.

I dag er de fleste norske rom selvstendig næringsdrivende innen ulike bransjer.