Romanes betyr “på roms vis” og man kan høre romer si “Ame das duma romanes”- vi snakker på roms vis”. Snakker du romanes, så er du rom og din identitet er etablert. Romanés er et internasjonalt språk. Det blir brukt og forstått av romer i alle verdensdeler.

Romanes er et indisk språk, såkalt nyindisk, og klassifisert som indoarisk. De nærmeste slektningene er språk som panjabi, hindi, urdu og gujerati. Røttene til disse språkene, romanes inkludert, strekker seg tilbake til det gamle indiske språket sanskrit. Sanskrit er et høystatusspråk og blir ikke brukt i daglig kommunikasjon. Det brukes i religiøse seremonier og er i en viss forstand et dødt språk. Det har funksjon og status omtrent som latin hadde blant lærde i Europa i middelalderen.

Man regner med at det er cirka tusen år siden forfedrene til de europeiske romene forlot Nord-India. Språk reiser som kjent med folk, og språket regnes som det lingvistiske bevis for romenes indiske opphav. Forbindelsen til India ble oppdaget på 1700-tallet og siden er det blitt gjort lingvistiske studier av romanes som underbygger dette. De samme studiene trekker linjene tilbake til sanskrit, som man daterer til ca.1500 f.Kr.

De andre nordindiske språkene som hindi, panjabi og gujerati har forandret seg mye på tusen år, mens romanes viser mange konservative trekk, særlig i formverket. Romanes er mer arkaisk og nokså upåvirkelig av majoritetsspråkene i landene de har oppholdt seg i. Romanes har tatt opp i seg en del låneord fra andre språk – persisk, kurdisk, armensk, gresk, slavisk, rumensk og ungarsk, men omtrent 80 % av vokabularet er av indisk opphav. Det kan illustreres ved å se på tallordene: syv og ni er greske. De andre ekh, duj, trin, shtar, panzh, shov, oxto, desh er indiske, og omtrent identiske med tallene på urdu/panjabi og hindi.

Låneordene må tolkes som bevis for direkte språkkontakt og langvarig opphold mer enn det viser til reising. Romer har ikke noe etablert skriftspråk. Alle låneordene som er tatt opp i språket er et resultat av muntlig kommunikasjon. Romer er alltid mer eller mindre flerspråklige. For å overleve, må de kunne kommunisere med majoritetsbefolkningen.

Romanes som skriftspråk

Skriftspråk er knyttet til statsdannelse, og det er bare i nyere tid at legfolk kan lese og skrive. I eldre tider var folk flest analfabeter. Lesing og skriving var noe som administratorer og religiøse ledere drev med. Romer er i stor grad fortsatt analfabeter, men de er språklig beviste og det er lett å få i gang diskusjoner om hva som er ekte romanes og hva som er lån fra gazhikanes: ikke-romanés.

Ettersom romer ikke har dannet noen stat, har det ikke heller vært grunnlag eller behov for et skriftspråk. I senere tid har folk med interesse for romanes lagd forslag til et skriftsystem (ortografi). Det er nedskrevet en del tekst på romanes i Norge, oftest eventyr og fortellinger om gamle dager. Deler av bibelen – det nye testamentet – finnes også på romanes.

Romanes er et språk med mange bøyningsformer og alle ord som blir tatt opp i språket blir bøyd i tråd med grammatikken i romanes. Låneordene blir også noe lydmessig (fonetisk) forandret, slik at opprinnelsen ikke alltid er helt tydelig. Romer som har oppholdt seg lengre tid i Vest-Europa og Skandinavia har også fått en del låneord fra fransk, tysk, svensk og norsk.

Romanes har også gitt ifra seg noen ord til andre språk: svensk tjej kommer av shej. Engelsk pal kommer av phral. Rumensk si–ai bafta (lykke til med…) kommer fra romanes bax  – lykke/hell.