Kjennetegn ved depresjon

Vi ønsker deltakerne velkommen og gir en kort presentasjon av kurset og av kurslederne. Vi ber også om en kort presentasjon av alle kursdeltakerne. Vi ber kursdeltakerne om å dele eventuelle forventninger til kurset med gruppen.

Vi minner om taushetsplikten og betydningen av at alle kan føle seg trygge. Vi vektlegger at det er opp til den enkelte å vurdere hva man ønsker å dele i gruppen. Det er viktig å ivareta seg selv og egne behov i en slik situasjon. I tillegg gjentar vi informasjon gitt i forsamtalene eller på informasjonsmøtet, om oppmøte, viktigheten av å gi beskjed ved frafall etc

Ved noen kurs får deltakerne tilbud om påminnelse om hver kursgang via tekstmelding. Dette krever deres skriftlige tillatelse.

Introduksjon

Første kursgang introduseres temaet mestring og forebygging av depresjon. Vi legger frem kunnskap om forekomst og om omfanget av tilbakefall. Vi understreker nytten av kunnskap om depresjon for å kunne sette i verk mottiltak når det gjelder.

Det kommenteres på kursformen og hva som ligger i dette til forskjell fra en mer tradisjonell gruppeterapi: vekt på undervisning og på erfaringsdeling om opprettholdende faktorer heller enn sårbarhet og utløsende hendelser. Kursplanen gjennomgås, og vi informerer om at vi underveis vil dele ut skriftlig materiale som ikke er hjemmelekser, men noe enhver kan bruke som man selv velger.

Noen ganger deler vi opp filmen og viser første del på 1. kursgang og andre del ved en senere anledning. En annen mulighet er et av de sterke dokumentarintervjuene på et DVD-tillegg («Natt och dag») til Simon Stahos film «Dag och natt». Det er også utarbeidet filmer ved Sørlandet sykehus HF (helsefilm.no).

Sentrale kjennetegn ved depresjon

Vi presenterer symptomene på depresjon, for eksempel slik:

Depresjon er en bred og heterogen diagnosegruppe, der det sentrale er senket stemningsleie, mangel på interesse og glede over de fleste aktiviteter, tretthet og nedsatt energi. Andre vanlige symptomer er:

  • redusert konsentrasjon og oppmerksomhet
  • redusert selvfølelse og selvtillit
  • skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • tretthet, initiativløshet og beslutningsvegring
  • tanker og planer om selvmord
  • søvnforstyrrelser
  • redusert eller økt appetitt
  • angst
  • kroppslig tilstivning eller uro og rastløshet

Depresjon preges av nedstemthet og angst, men setter ofte lokk på både positive og negative følelser, glede så vel som sorg. Man kan bli følelsemessig tom og flat. Negativ tenkning dominerer – tendensen til automatisk å tenke negativt, selvkritisk og pessimistisk, til å gruble over tilkortkomming og nederlag, og til å huske det negative på bekostning av positive minner. Passivitet og ubesluttsomhet er sentrale symptomer, likeså kroppslige reaksjoner i form av smerter og ubehag.

Vi nevner også irritabilitet som et vanlig symptom på depresjon. Det er et utgangspunkt for å snakke om den generelle negativisme som ofte preger deprimerte mennesker og de negative følger dette har for relasjoner og samspill.

Vi beskriver samspillet mellom energimangel, nedstemthet, negative tanker, tilbaketrekning og passivitet. Dette som introduksjon til ideen om onde sirkler, et hovedtema på andre kursdag.

Kjennskap til sentrale symptomer er også viktig som del i en «eksternaliseringsprosess», det vil si å lære seg å kjenne igjen hva som hører til selve den depressive tilstanden, i motsetning til egenskaper ved en selv som menneske. Vi kan for eksempel si:

Depressive lidelser er tyver som tar lykken fra mennesker. De stjeler selvtillit, energi og livslyst. Depresjon er å miste evnen til å være glad. Men depresjon er også å miste evnen til å føle sorg. Selvbildet angripes på en nådeløs måte.

Depresjonen kan prege hele måten du ser verden på. Den forsterker problemene som allerede finnes i livet. Et kjennetegn på alvorlig depresjon er at du mister deg selv som støttespiller, nettopp på det tidspunktet da du sliter som mest. I verste fall opplever du en stadig strøm av negative tanker om at du ikke er noe verdt, at livet er meningsløst og at fremtiden er håpløs.

Ofte er du selv ikke klar over at du er utsatt for denne depressive propagandaen, det er som å leve inne i en mørk glassklokke. I sin mest alvorlige form er depresjon en form for antihumanisme – menneskefiendtlighet – fordi en ikke lenger har rom for barmhjertighet, toleranse og medfølelse i forholdet til seg selv når en har det vanskelig.

Vi går inn på ulike grader av depresjon (mild, moderat og alvorlig) og ulike former for depresjon (dystymi, kronisk depresjon, vinterdepresjon, depresjon ved bipolar lidelse).

Kommentarer

Kursdeltakerne opplever det ofte som vanskelig å få beskrevet kjennetegnene ved depresjon så utførlig som vi gjør det. Det er vondt for dem å gjenkjenne disse plagene og slik få understreket alvoret i egen situasjon. Som kursledere legger vi vekt på å formidle hvor alvorlig og potensielt livstruende depressive lidelser faktisk er.

Det er en veldig destruktiv kraft i en alvorlig depresjon. Det er ikke uten grunn at mange historisk betydningsfulle personer, enten det er statsledere eller kunstnere, i perioder har måtte gi tapt overfor denne tilstanden. Vi må ha respekt for depresjonen som motstander, og aldri undervurdere den. Vi tror at en slik fremstilling er viktig for å nå fram til våre kursdeltakere, selv om effekten på enkelte kan være økt pessimisme. Derfor legger vi samtidig vekt på å formidle håp og realistisk optimisme, for eksempel ved å få frem at:

Forskning omkring behandling av depressive lidelser viser gode resultater ved avsluttet behandling og ved senere oppfølging. Det gjelder både psykologisk og medikamentell behandling av depresjon. Også de som ikke er i behandling, opplever vanligvis at depresjonen går over etter en stund. Det er altså god grunn til å være optimist når det gjelder mulighetene for varig bedring.

Samtidig er det dessverre et faktum at depresjon for mange er en tilbakevendende lidelse. Jo flere tilfeller av depresjon du opplever, desto større er risikoen for å få den tilbake, det er rett og slett lettere å gli inn i en ny depresjon hvis du først har gjort det en gang.

Noe av det aller viktigste for å bekjempe den er derfor å lære sin egen depresjon å kjenne, for på den måten å kunne lage en beredskapsplan – lære seg til å tenke tilbake:

  • Har jeg opplevd dette før?
  • Hvilke depressive symptomer hadde jeg?
  • Når begynte det? Hva var det som utløste det?
  • Var jeg i en spesiell livssituasjon, var forbruket av rusmidler høyt, opplevde jeg stress eller vanskelige konflikter?

Kjenner du varselstegnene, er det mulig å gjøre noe før det har kommet for langt og du blir så suget inn i depresjonen at du ikke klarer å foreta deg noen verdens ting. På dette kurset vil vi nettopp diskutere effektive tiltak som reduserer risikoen for tilbakefall.

Du kan få fornyet håp ved å tenke på hva som hjalp deg forrige gang du var deprimert: Hva gjorde du? Hvem støttet deg? Dersom du gikk i behandling, hva var de virksomme elementene? Hvis du på denne måten kan beskrive de ulike elementene for deg selv, og ha et aktivt forhold til din depressive lidelse, er du kommet et godt stykke på vei.

Det er et viktig skille mellom tilbakefall og tilbakeskritt. Utgangspunktet er at tilbakeskritt er uunngåelige. Midlertidige tilbakeskritt bør snarere ventes enn fryktes. Hvis du tidligere har vært igjennom en depresjon, har du ervervet deg ferdigheter som bidro til at du ikke ga tapt for problemene og til slutt kom ut av depresjonen. Du har en erfaring å vise til. Slik sett kan du aldri komme helt tilbake igjen, for utgangspunktet ditt er forskjellig. Denne forskjellen betyr mye.

Til første kursgang kan en gi deltakerne to kurshefter. Det ene beskriver kjennetegn ved depresjon. Det andre gir informasjon om forebygging av tilbakefall ved depresjon. I forhold til sistnevnte, sier vi at det beskriver gjennomgangsteamer på kurset.

Les også

Norsk Råkk spilte på fest i børsparken

Nabolagsfest for tiende året

- I år fyller festen her i Børsparken 10 år. Så det blir bursdagskake! forteller leder for Møtestedet Kari Gran til jubel fra langbordene.

Sporet trenger frivillige til viktig innsats på Oslo S

Det er ikke alle som skal rekke et tog, shoppe eller drikke kaffe på Oslo S. Også mange mennesker som opplever større og mindre livskriser søker hit. Disse menneskene ønsker Kirkens Bymisjon å være tilstede for, men vi trenger frivillige for å klare det.