Årsaker til depresjon
Temaet for det andre kursmøtet er årsaker til depresjon. Selv om det ofte er vanskelig å vite hva som forårsaker hva, kan en gjøre noe for å bryte depresjonens selvforsterkende mekanismer, de onde sirklene knyttet til denne tilstanden. Samtidig kan det være nyttig å reflektere over hva som i utgangspunktet kan ha gjort en sårbar for depresjon, ikke minst hva som preget livet før en depressiv episode. Vi understreker at årsakene vil variere fra menneske til menneske: Det er flere veier inn i en depresjon.
Vektlegge årsaker
Vi legger vekt på at årsakene til depressive episoder kan endres ved tilbakevendende depresjoner. Det kan være andre forhold som bidrar til tilbakefall enn de som opprinnelig forårsaket problemene. Undersøkelser tyder på at det er færre alvorlige livsbelastninger knyttet til senere episoder med depresjon enn det ofte er første gang man går inn i en depresjon. For mange skal det mindre til for å bli deprimert igjen hvis de tidligere har vært deprimert, trolig fordi depressive sinnsstemninger, tenkemåter og minner lettere blir reaktivert.
Noen mennesker er mer sårbare for tilbakevendende plager med depresjon og angst enn andre. Både arv og miljø har betydning: Kombinasjoner av genetiske faktorer, personlighetsforankrede problemer og sosiale og økonomiske problemer kan virke inn.
Antagelser om en biologisk sårbarhet begrunnes særlig med kunnskap om arvelighet og biokjemiske endringer hos deprimerte. Tvillingforskning har påvist en arvelig komponent særlig ved de mest alvorlige formene, og spesielt ved bipolar depresjon.
Psykososiale sårbarhetsfaktorer
Psykososiale sårbarhetsfaktorer dreier seg om forhold både i oppvekst og voksenliv. Eksempler på negative oppveksterfaringer er manglende bekreftelse, omsorg og kjærlighet, overdreven kontroll og bruk av vold i oppdragelsen, seksuelle overgrep, konflikter og ufred i hjemmet og forskjellsbehandling mellom søsken. Sårbarhetsfaktorer i voksen alder kan være utilfredsstillende og konfliktfylte parforhold, men også høye krav til prestasjoner i ulike roller. Hendelser som svekker stabile og trygge relasjoner kan ha betydning, for eksempel at man flytter, skifter jobb eller skiller seg, og likeledes dårlig økonomi og arbeidsløshet. Innvirkende her er personlighetstrekk som nervøsitet, interpersonlig sensitivitet, avhengighet, lav selvtillit og en pessimistisk tankestil.
Utløsende hendelser
Utløsende hendelser handler ofte om tap, og da i vid forstand – av mennesker en er glad i, men også tap av rolle, funksjon, anseelse eller helse. Eksempler på belastninger som kan gi depresjon, er somatisk sykdom og andre psykiske lidelser, vedvarende smerter, søvnproblemer, rusmiddelproblemer og ensomhet. Det er imidlertid ikke alltid mulig å få øye på noen bestemt utløsende hendelse – kanskje er det da mer et spørsmål om for få gleder og for mange plikter i livet. Noen opplever det som skamfullt å være deprimert når livet tilsynelatende er vellykket.
Et gjennomgangstema under hele kurset er hvordan depresjon opprettholdes og forsterkes gjennom en rekke onde sirkler:
- Deprimerte mennesker blir ofte passive og trekker seg unna samvær med andre mennesker. Man deltar lite i aktiviteter og holder seg hjemme, orker ikke å gå ut. Jo mindre du gjør, desto trettere og mindre motivert kan du bli, og desto vanskeligere blir det å ta initiativ for å få kontakt med andre.
- Den følelsesmessige nedtrykthet som preger depresjonen, kan virke tilbake på tankeaktiviteten. Jo mer deprimert du føler deg, desto mørkere kan tankene bli. Jo større håpløshet du føler, desto flere pessimistiske tanker vil du danne deg.
- Vi husker gjerne hendelser som er i tråd med hvordan vi føler oss. Er vi glade, husker vi fine og hyggelige episoder. En depressiv sinnsstemning åpner opp for en strøm av vonde og negative minner og stenger positive minner ute.
- En deprimert person bruker mye tid på å gruble og bekymre seg. Grublingen får nærmest tvangsmessig karakter, og bringer en dypere inn i depresjonen.
- Depresjonen fører ofte til at man blir mer passiv og negativ i sin væremåte overfor familie, venner og arbeidskolleger. Det kan bidra til negative reaksjoner fra andre, reaksjoner som den deprimerte tar seg nær av, og som forsterker negativ tenkning.
- Alkohol og andre rusmidler forsterker angst og depresjon. Rusmiddelavhengighet kan gi ytterligere problemer i forhold til egen helse, familie, venner, arbeid og økonomi. I vårt samfunn er det sterke fordommer mot folk som utvikler rusmiddelproblemer, og skamfølelsen kan undergrave selvtilliten
Etter å ha presentert ulike årsaksammenhenger åpner vi for erfaringsdeling om hvordan kursdeltakerne har opplevd dette. Vi stiller så spørsmålet: Hvordan snu onde sirkler? Et oppfølgingsspørsmål her er: Hvordan greie å nå frem til seg selv når man først er blitt alvorlig deprimert? Et kjennetegn ved depresjon er mangel på energi og en pessimistisk opplevelse av at ingenting nytter. Mange av deltakerne sier at hvis de er kommet for langt inn i depresjonens malstrøm, så har de ikke lenger følelse av at de har fortjent å ha det bedre. De er ikke verd noe og fortjener å ha det vondt.
Mange av deltakerne anbefaler som det viktigste at man tar kontakt med andre og forteller om sine problemer, og ikke prøver å bære dem helt alene. Depresjon ernærer seg på skamfølelse og hemmeligholdelse.
Positiv psykologi
I løpet av denne kursdagen ønsker vi også å frem et ressursfokus, gjerne med utgangspunkt i noen kommentarer om fagfeltet positiv psykologi og kunnskap om menneskets sterke sider. Forskning på positiv psykologi har tre overordnede temaer knyttet til hva som gjør livet verdt å leve: positiv subjektiv opplevelse (for eksempel glede og tilknytning), positive individuelle karaktertrekk (for eksempel kreativitet og motstandskraft) og positive institusjoner (for eksempel den velfungerende familie og arbeidsgruppe). I arbeidet med depresjon er det viktig å rette søkelyset mot den enkeltes sterke sider, bygge på ressurser og interesseområder, og rette blikket mot fremtiden. Gjør det du er best i, og kompenser for dine svakheter, er en rød tråd i positiv psykologi.
