Aktivitet og depresjon

Depresjon kjennetegnes av mangel på energi, tiltak, passivitet og sosial isolasjon. Som deprimert vet man gjerne hva som skal til for å bli mer aktiv, men man kommer ikke i gang – hvilket resulterer i økte selvbebreidelser. Under kurset kan vi formulere dette slik:

Depresjon er selvforsterkende. Den tapper kroppen for krefter. Alt blir et ork. En alvorlig depresjon hindrer en i å utføre selv enkle dagligdagse gjøremål. Når en kjenner seg trett og sliten er det vanligvis best å ta en hvil. Men hvis det er depresjonen som fører til tretthet, er det best å bli mer aktiv. Depresjonen ernærer seg på passivitet.

En planbok hvor du skriver ned neste dags gjøremål, kan være til hjelp. Planboken kan inneholde de små tingene som å stå opp, lage frokost, handle og andre hverdagslige gjøremål. Det er særlig viktig å forsøke å ta opp aktiviteter som tidligere ga deg tilfredshet og en følelse av mestring. Depresjonen din vil si at du ikke skal, at det ikke nytter, men den er en dårlig rådgiver. Kanskje aktivitetene gir noe større glede enn du tror på forhånd.

Vi går nærmere inn på hvordan man kan påvirke aktivitetsnivået selv under sterk depresjon, og drøfter hvordan den enkelte kan prøve ut disse metodene tilpasset egne behov. Systematisk presenterer vi argumentene:
·         Aktivitet gir mindre tretthetsfølelse

·         Aktivitet avleder depressiv grubling og bekymring

·         Aktivitet reduserer følelser av hjelpeløshet og håpløshet og øker mestringsevnen

Fysisk trening er som kjent antidepressivt, men vi fremhever betydningen av alle de tusenvis av små og store aktiviteter i hverdagen som til sammen former vår opplevelse av livskvalitet.

Flyt

Her har vi hatt glede av å presentere den ungarsk-amerikanske psykologen Mihaly Csikszentmihalyis forskning på hva som gjør vårt liv meningsfullt og tilfredsstillende. Et nøkkelbegrep i hans teori er flyt, som beskriver en opplevelse eller et gjøremål med hensikt eller verdi i seg selv. En blir så engasjert i en aktivitet at en ikke lenger er oppmerksom på seg selv og egne bekymringer. Hans budskap er at lykke kanskje ikke er knyttet så mye til hva vi gjør, som hvordan vi gjør det – evnen til å la seg involvere i eget liv. Spørsmålet til kursdeltakerne blir: Hvordan få økt opplevelse av flyt i hverdagen.

Aktivitetsplanlegging

Vi går nærmere inn på hvordan man kan planlegge og registrere aktiviteter. Et eksempel er å dele opp dagen i perioder på en time. Det kan også være nyttig å formulere planer som å begynne på en aktivitet (for eksempel vaske opp), eller å holde på med en aktivitet for en bestemt periode (for eksempel en halv time) heller enn å fokusere på det ferdige resultatet (som kan virke uoppnåelig). Man kan registrere hvor vellykket aktiviteten var på to ulike måter – i hvilken grad man mestret oppgaven, og i hvilken grad utførelsen av oppgaven ga en opplevelse av glede eller tilfredsstillelse.

Vi spør deltakerne om hvilke aktiviteter som kan gi ny energi. Disse kan ofte sorteres under overskrifter som fysisk aktivitet og mosjon:

·         Aktiviteter som gir opplevelse av at man mestrer og får ting til

·         Sosiale aktiviteter som kan gi opplevelse at man er likt og akseptert

·         Aktiviteter som er belønnende i seg selv, som å lese et ukeblad eller lage seg et godt måltid mat.

Arbeid og kollegastøtte

Under samtalene om aktivisering kan vi komme inn på forholdet mellom arbeid og depresjon. Mange av våre kursdeltakere har behov for yrkesrettede tiltak for å holde seg i arbeid eller vende tilbake til jobben sin. Det å være i arbeid motvirker depresjon ved å gi en strukturert hverdag, sosial kontakt og økt selvtillit. Langvarig fravær fra arbeidsplassen reduserer sannsynligheten for at man vender tilbake til arbeidet. Mennesker med psykiske lidelser strever vanligvis med skyldfølelse over å ikke strekke til, og trenger å bli møtt med respekt, varme, empati, tydelighet og åpenhet. God tilrettelegging av arbeidsbetingelsene, i kortere eller lengre perioder, hjelper dem til både å stå i arbeid og komme raskere tilbake etter sykemelding.

I samtalen om dette kan vi snakke om hva som kjennetegner et ivaretaende arbeidsmiljø og god kollegastøtte – hvordan forholde seg til ledelse og kolleger, hvor åpen skal man være, positive og negative erfaringer. Vi har utarbeidet et hefte om kollegastøtte ved depresjon som kan deles ut til interesserte.

For mange vil det å delta i en strukturert aktivitet ha stor verdi for livskvalitet og fungering, uavhengig av om de er i stand til å vende tilbake til arbeidslivet eller ikke. Et eksempel er aktivitetstilbud i regi av NAV.