Flerkulturelt kvinneprosjekt med suksess

«Kvinner i sentrum» skiller seg fra tilsvarende integreringsprosjekter fordi det er helt frivillig å bli med. Bakgrunn for prosjektet er at flere innvandrerkvinner syntes det er vanskelig å komme inn i det norske samfunnet.

-Formålet for prosjektet er å skape et felles nettverk for minoritetskvinner, for å fremme deltagelse i samfunnet, gjøre de trygge slik at de også kan komme ut i arbeidslivet, sier Hutheil Al Hefel, prosjektleder.

Prosjektet er litt uvanlig, for kvinner oppdager aktiviteter selv og har lyst å ta steget å prøve seg på noe de ikke kan. Dette året har prosjektet hatt sykkel, ski og skøyte kurs, i tillegg til datakurs, norskkurs på flere nivåer. Ved utløpet av 2018 var 81 deltakere i prosjektet. Det er også 20 frivillige hvor 9 er etnisk norske og 11 har minoritetsbakgrunn, men bodd i Norge en stund og kommet inn i samfunnet.

-Alle har så stor glede av å være med, og det er så hyggelig å se at de finner venner utenfor hjemmet og at de begynner å ordne ting selv, sier Hutheil stolt.

Det er stor aktivitet i prosjekt hele året, forskjellige aktiviteter 3 til 4 ganger i uken. Det er bl.a. temasamlinger, norskkurs, filmkvelder, håndarbeidskvelder, sykkelopplæring, datakurs og matlaging. Kvinner i sentrum, skal gi den enkelte kvinne et opplevd fellesskap, styrkede norskferdigheter, økt kunnskap om det norske samfunnet slik at de kan bidra selv å være en ressurs både for seg selv, andre kvinner i prosjektet og i sitt eget nærmiljø.

-Det er viktig at kvinnene får informasjon og kunnskap, slik at de får større kjennskap til sitt eget nærområde og blir en del av det, legger prosjektleder til. Vi gjør deltagerne mer bevisst sine skjulte ressurser, økt selvtillit og tro på seg selv – slik at hver enkelt kan få mer kraft til å realisere sine drømmer, legger prosjektleder til.

Målgruppen er primært innvandrerkvinner uten arbeid, både med og uten barn. I Drammen er andelen av innvandrerkvinner uten arbeid, betydelig høyere enn for resten av innbyggerne. Integrering i samfunnet og gode språkferdigheter er avgjørende, både for å bli klar for å komme ut i arbeidslivet, men også for å følge opp egne barn i og utenfor skolen. Lav deltagelse i arbeidslivet øker risikoen for fattigdomsutfordringer og dermed reduserte levekår for enkeltmenneske og for familier.

-Det ekstra positive i prosjektet er at de frivillige innvandrerkvinnene fungerer som ressurspersoner i prosjektet, det er med å gjøre prosjektet spesielt. De er en god støtte, de har egne erfaringer og stått i samme utfordringer, forteller prosjektleder.

Vi konkluderer med at arbeidet i prosjektet utgjør en forskjell for målgruppen. Det har blitt etablert en positiv sirkel i prosjektet, ettersom kvinner lærer, opplever trygghet, annerkjennelse, tillit og får økte kunnskaper – de blir en ressursperson for andre. Det er blitt gjennomført to sykkelkurs, kvinnene som deltok hadde aldri syklet før, men de ønsket selv å lære det. I etter tid har de startet å sykle i sitt eget nærområdet og har gjennomført sykkelturer med sine barn.

På temasamlingene har det vært et godt samarbeid med både offentlig og privat sektor, de har delt av sin kunnskap med kvinnene i prosjektet. De har da svart på spørsmål som deltakerne har og hjulpet de med helt konkrete utfordringer. Blant annet har prosjektet hatt besøk av NAV, Drammen kommune, aktører i næringslivet, advokat, Røde Kors og barnevernet. Prosjektet har gjort en forskjell for de kvinner som er tilknyttet prosjektet og prosjektkoordinatoren har selv minoritetsbakgrunn – noe vi erfarer som et av suksesskriteria i arbeidet for og med målgruppen.