Hos Hothaeil lærer kvinner det de ikke lærer i hjemlandet

Tekst og foto: Helle Svanevik/Dagsavisen Fremtiden

Det er temakveld og sommeravslutning for Kvinner i sentrum på Kirkens Bymisjons kafé og aktivitetssenter i Drammen. Før oppstarten er flere kvinner godt i gang med matlaging bak kafédisken, samtidig som prosjektoren bak i lokalet settes opp. 

– I kveld er temaet koronaviruset, så vi har fått en sykepleier fra kommunen til å komme og snakke om å begrense smitte, symptomer og hva man skal gjøre hvis man blir syk, forklarer prosjektkoordinator Alhefel. 

På grunn av korona-restriksjoner kan kun 50 av medlemmene delta, og da kvinnene fra land som Somalia, India, Syria og Russland begynner å komme inn døren, passer Alhefel passer på at alle oppmøtte står på påmeldingslisten. 

– Jeg føler meg som en dørvakt, sier hun og smiler. 

Alhefel smiler mye. Alle som kommer vil snakke med henne, og hun ønsker åpenbart at alle skal ha det bra. Samtalene går på en blanding av norsk og arabisk. 

– Husk å holde avstand, utbryter hun til de oppmøtte, før hun setter seg ned igjen. 

– Vi har slike temakvelder én gang i måneden. Da samles vi her og får en representant til å snakke om saker man kanskje ikke lærer så mye om i kulturene man kommer fra. For eksempel har vi hatt en advokat her som har snakket om kvinners rettigheter, og en sykepleier som har snakket om seksuell helse, forteller Alhefel. 

Under disse temakveldene lages det også mat fra de ulike kulturene blant deltakerne. De bytter på hver gang, slik at alle kan få vise frem sin matkultur. I kveld er det irakisk på menyen. 

Et trygt nettverk 

Alhefel kom til Norge som flyktning fra Syria i 2013. Hun forteller at hun valgte å ta jobben som prosjektkoordinator for Kvinner i sentrum fordi hun ville bidra til å skape et trygt nettverk for minoritetskvinner i Drammen. 

– Jeg vet selv hvordan det er å komme til et nytt land hvor man ikke kjenner noen. Det er vanskelig å bli kjent med folk og å få et nettverk, sier Alhefel og tilføyer: 

Jeg vet selv hvordan det er å komme til et nytt land hvor man ikke kjenner noenHothaeil Alhefel

– Da vi nettopp hadde flyttet til Konnerud, var det en nabo som kom og banket på døren for å ønske oss velkommen. Det betydde mye for meg, men det er ikke alle som har slike naboer, og man kan ikke selv gå rundt og banke på alles dører heller. Så ja, det er vanskelig. 

Vil hjelpe andre med å komme i jobb 

Alhefel forteller at hun selv er integrert i det norske samfunnet ved å kunne språket, å ha en jobb og et nettverk. Med Kvinner i sentrum vil hun hjelpe andre minoritetskvinner med å skaffe seg et nettverk, lære språket og forstå samfunnet slik at de kan gå ut i jobb så fort som mulig. 

HR-rådgiver i Kirkens Bymisjon Drammen, Anine Berg, forteller at «Kvinner i sentrum» er et prosjekt med innvandrerkvinner som målgruppe, og at det organiseres aktiviteter som skal kunne bidra til integrering, selvstendiggjøring og fellesskap. Prosjektet er en 50 prosent lønnet ressurs med mye frivillig innsats. 

Aktivitetene de organiserer er blant annet norskkurs på forskjellige nivåer, yoga, zumba-kurs, sykling, kino-kveld, mat–grupper og data-kurs, i tillegg til den månedlige temakvelden. 

Ifølge Berg har prosjektet delt finansiering mellom AVDir og Drammen kommune. I tillegg har prosjektet fått tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjennom Drammen kommune de siste to årene. 

– Kommunen har fått et gitt beløp fra direktoratet og fordeler etter innkommende søknader fra ulike organisasjoner i henhold til tilskuddsordningens kriterier, forklarer Berg. 

– Alle har noe å lære bort 

Hothaeil Alhefel forteller at hun startet det hele i 2017 med å dele ut- og henge opp lapper, som da beskrev prosjektet som veldig åpent, på introduksjonssenteret, krisesenteret, biblioteket og andre steder hvor hun kunne nå ut til minoritetskvinner. Hun kom over flere utfordringer under denne prosessen. 

– Da jeg prøvde å få med muslimske kvinner til prosjektet, reagerte de på at det ble organisert av Kirkens Bymisjon. Da forklarte jeg dem at jeg selv er fra Syria og muslim, og at det ikke var problematisk for meg å jobbe for en kristen organisasjon, sier Alhefel. 

I tillegg fikk hun flere ganger høre at kvinnene hun forsøkte å rekruttere mente de ikke ville ha noe å bidra med til prosjektet. Da forklarte hun dem at alle har egenskaper de kan lære videre til andre, enten det er å sy, å strikke eller å lage mat. 

– Vi vil jo at alle her skal lære av hverandres kulturer og egenskaper, samtidig som vi lærer om den norske kulturen og hvilke muligheter og rettigheter vi har her, som man kanskje ikke hadde i hjemlandet. Det er flere som har følt at de ikke kan noe de kan lære bort, men det kan jo alle, forklarer Alhefel. 

Startet med sykkelkurs

Da Alhefel ledet det første møtet i 2017 var det 40 kvinner av utenlandsk opprinnelse som møtte opp. 

– Da spurte jeg dem bare rett ut: «Hva vil dere gjøre? Hva vil dere lære eller snakke om?», og det var ikke så mye respons. Noen svarte: «Jeg kan jo ikke bestemme», for noen kvinner får vanligvis ikke bestemme noe selv. Da svarte jeg: «Jo, her kan du bestemme. Her bestemmer vi.» 

Selv ville Alhefel lære å sykle, så hun kunne sykle sammen med barna sine i nabolaget på Konnerud, så da foreslo hun å organisere et sykkel-kurs. Det var det veldig mange som ville bli med på, påmeldingslistene ble lange. 

– Det er vanlig at kvinner fra andre kulturer ikke har lært å for eksempel sykle eller svømme – for noen har kvinner heller ikke lov til det. 

Alhefel så også at det kunne være et stort behov for data-kurs blant Kvinner i sentrums deltakere. Alhefel forklarer at digital forståelse ikke er noe kvinner fra andre kulturer nødvendigvis får lære seg i hjemlandet. 

– Men når man bor i Norge er det viktig å kunne bruke en pc. Da blir man mer selvstendig og kan betale regninger selv, eller bytte fastlege for eksempel, sier Alhefel. 

Bidrar til integrering 

Kvinner i sentrum har nå ifølge Alhefel 151 deltakere. Hun mener selv at prosjektet har blitt et trygt fellesskap- og nettverk for kvinnene, og at det bidrar til både integrering og utvikling. 

– Det er viktig at kvinner fra andre kulturer kommer seg ut, snakker norsk og lærer om rettighetene og mulighetene de har i Norge. Det er veldig annerledes her, sier hun og fortsetter: 

– For meg så betyr ikke integrering at jeg skal bli norsk. Jeg har fortsatt min egen kultur, men jeg lærer om norsk kultur og plukker de delene av denne nye kulturen som jeg mener passer for meg. Det er viktig at alle får den muligheten – man kommer ingen vei hvis man bare sitter hjemme. 

Hun vet hva de går igjennom 

Ifølge Anine Berg er noe av suksesskriteriet til Kvinner i sentrum at prosjektlederen selv er fra Syria, og at de frivillige er en blanding av etnisk norske kvinner, minoritetskvinner og tidligere prosjektdeltakere. 

– Prosjektkoordinatoren har selv kommet hit fra en annen kultur, så hun vet hva deltakerne går igjennom. Det samme med de frivillige som er tidligere deltakere, og de kjenner også til prosjektet, mens de etnisk norske bidrar med sine kunnskaper innen språk, kultur og samfunn. 

Alhefel trekker også frem den frivillige innsatsen fra flere aktører. Instruktører i yoga og zumba stiller opp frivillig, og både DNT og Drammen sanitetsforening har bidratt med å få organisert aktiviteter for Kvinner i sentrum. 

– Det er mange som hjelper oss, og det setter vi stor pris på, sier Alhefel. 

Man kan gi mye tilbake 

Taghrid Zawhri, som kom fra Syria til Norge i 2016, er frivillig for Kvinner i sentrum og hjelper til i matgruppene og med flere aktiviteter, kombinert med en jobb som assistentlærer.  

– Det er kjempefint å få jobbe som frivillig med dette i Norge. Det er viktig å vise at kvinner fra alle land kan få gjøre forskjellige aktiviteter, og jeg vil at alle skal få utvikle seg med dette prosjektet. 

 Zawhri, som selv opplever å være integrert i det norske samfunnet, mener det er givende å få hjelpe andre med det samme. 

– Mange trenger hjelp med språket, å lære om det nye samfunnet, å både forstå- og bli med på tradisjoner som 17. mai og bursdager, og å integrere seg nok til at de kan gjøre noe selv, sier Zawhri og legger til: 

– Hvis man forstår hvordan samfunnet fungerer, kan man gi mye tilbake. 

Artikkelen ble publisert i Dagsavisen Fremtiden 10.juni 2020, og er gjengitt med tillatelse.