Lyst på livet

Siv møter oss med et varmt og fast blikk over kafébordet, med et ansikt vi kjenner igjen. Gjennom våren har hun vært på TV2 hver uke i serien «Fra gata til Nordkapp» – der Petter «Uteligger» Nyquist reiser med åtte tidligere rusavhengige på langtur. Flere har rusen og gata som ferske erfaringer.

Andre, som Siv Løvland, har vært ute av aktiv rus i noen år. Nå jobber hun for å ta igjen det tapte, bygger et nytt liv, og brennerfor at folk skal se at rusavhengige også er vanlige folk.

– Det var fantastisk å få være med på turen til Nordkapp. Jeg har vært så sulten på livet, og vi fikk oppleve så masse sammen.

Prøver alt

– Mange av oss som har vært i rusen i mange år blir som «fjortiser» når vi endelig er ute av det. Vi vil prøve alt vi har gått glipp av. Etterhvert er jeg blitt mer moden – men jakter på nye opplevelser.

– Jeg har vært så inngrodd i gata og ruslivet, og har ikke hatt muligheten til oppleve det jeg er interessert i. Men jeg elsker å reise og oppleve ting sammen med andre.

– Jeg hiver meg på det jeg kan, og TV2-turen var en opplevelse. Jeg fikk sett Norge! forteller Siv.

I «Fra gata til Nordkapp» er gjengen på reise gjennom flere uker og bryner seg på hang-gliding, strikkhopp, hesteridning, hundevandring, og sykkelturer. Siv – som alltid har vært engstelig for dyr, trosset egen frykt – og ble med på alt!

Når jeg ikke vet hva jeg går til – går jeg gjerne rett på!Siv Løvland

– Jeg har et spenningsbehov, jeg er en «kickoman» og har bestemt meg for å utfordre meg selv. Når jeg ikke vet hva jeg går til – går jeg gjerne rett på!

Reisen viste også hvordan konflikter og mistillit kan utfordre et fellesskap.

– Du går flere ganger i serien inn som meglerog trøster?

– Ja, jeg fikk brukt mine erfaringer. Det er godt at noe av alt jeg har opplevd kan være til hjelp for andre. Jeg kan visst mer enn jeg tror.

Siv er imponert over gjestfriheten de møtte på lange reisen mot nord:

– Vi møtte så mye godhet! Jeg er vant til å bli jaga. Rusfolk blir all¬tid bortvist fra gater og kjøpesentre. Det har lik¬som alltid vært «meg mot samfunnet». På denne turen hørte folk om oss, åpnet hjemmene sine og tok oss varmt i mot. Vi møtte en medmenneskelighet fra landet Norge, som jeg aldri har opplevd før.

Siv snakker mye om det: Å bli akseptert som et helt menneske, selv om man har rus¬bakgrunn.

– Hvis jeg skal gi et råd til folk som møter rusavhengige er det dette: Se folk som de er! Ikke se ned på folk som er syke av rus. De er vanlige folk, og trenger muligheter til å vise hvem de er.

Håndballspiller

Hun har opplevet det motsatte helt fra hun var en lovende håndballspiller i Kristiansand som 16-åring: Da det ble kjent at hun hadde brukt hasj i et vennemiljø, ble hun eksklu¬dert fra klubben. Noe brast den gangen. Hun mistet miljøet hun hadde trengt, og startet en lang ruskarriere med stort forbruk. Det snudde først for få år siden da hun var døden nær med ekstremt lav blodprosent. Etter be¬handlingen fikk hun ny lyst på livet.

Hun fikk kontakt med et yogamiljø, som førte henne til India og husbygging for fat¬tige familier.

Hun har fått noe å brenne for og praktise¬rer yoga flere ganger i uken.

Etter lang erfaring som bruker av Kirkens Bymisjons «Natthjemmet» ble hun frivillig samme sted, og var med og drive fram ren-gjøringsbyrået «Grønt og rent» i bofellesskapet «Louisesgate 30».

Hun følger sitt eget motto om å ta nye ut¬fordringer, og sitter i brukerutvalg både hos KirkensBymisjon og hos Oslo Universitetssyke-hus for folk med erfaring fra rusbehandling.

Siv snakker lett og forståelig om ruspolitikk. Det er blitt hennes levevei også, med jobb i brukerorganisasjonen proLAR, som driver påvirkning for helserettigheter og bruk av medisiner i rusbehandling.

Hun lærer seg databruk som hun gikk glipp av i årene på gata.

Nå venter hun på invitasjonen helseministerBent Høie lovte under TV-turen til Nordkapp. Da skal hun understreke at også rusavhengige er forskjellige folk! Alle må få et behandlingstilbud når de trenger det, og slik de trenger det! Der og da. Nå dør folk i kø.

Kjendis

Det hender hun blir gjenkjent på gata, som Siv fra TV.

– Ja, det er mulig jeg er blitt «narkiskjendis», flirer hun. – Men hvis det kan bidra til at ting blir bedre for noen, så er det OK.

Selv vet hun i hvert fall at hun er sulten på livet, selv om hun vet at ruslysten kan komme igjen. Tatoveringen er hennes løfte til seg selv. Hun vil leve et annet liv nå. Hun vet hvordan. Men det må være det livet hun velger selv: «The life I wanna live».