Gjennom FNs barnekonvensjon forplikter norske myndigheter seg til å gi barn i institusjoner og andre tjenester en best mulig omsorg med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner. Følger vi disse pliktene når vi legger omsorgen ut på anbud?
Det var jo nesten som et eventyr at hele verden og FN i 1989 bestemte seg for at det skulle være en egen konvensjon som skulle gjelde alle verdens barn. Barnekonvensjonen gir samfunnet plikt til å følge opp barns rettigheter. Norske myndigheter, og dermed også Oslo Kommune, skal derfor yte sitt ytterste for å følge alle artiklene som står i denne avtalen. Avtalen gir barn rettigheter, slik som rett til beskyttelse, deltakelse, utvikling, helse og utdanning.
Uten slike konvensjoner ville det ikke vært mulig å stille folk til ansvar for brudd på menneskerettigheter og barnerettigheter. Konvensjonen gjelder alle barn under 18 år, uavhengig av kjønn, språk, religion, etnisk og sosial opprinnelse.
I Barnekonvensjonen, som består av 54 artikler, beskrives de ulike rettighetene barn har. Når vi snakker om rettigheter til barn, må vi alltid også snakke om våre forpliktelser som individer. Vi må forholde oss til at vi har et samfunn som vil følge opp forpliktelser, og det fordrer at også vi, hvert eneste menneske, vet hva slags forpliktelser og rettigheter vi har.
Vet vi nok om dette, da? Vet folk flest at det er et sett med barnerettigheter som er rådende i samfunnet vårt? Vet vi hvor vi kan søke og finne disse forpliktende og flotte rettighetene?
Barnekonvensjonens artikkel 3 heter Til barnets beste. Der står det følgende: «Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.»
Her, i denne artikkel 3, utfordres vi som jobber med barn til å reflektere rundt hva f. eks. barnets beste egentlig betyr, noe vi i FORUS bruker mye tid på. Men, denne artikkel 3, utfordrer også Oslo kommune til å tenke over hvilke standard de ønsker at vi som jobber med barn i Oslo skal legge oss på, eller hvordan institusjoner og andre tilbud som gjelder barn skal være formet.
Markedskrefter
Denne standarden er i dag ofte styrt av markedskrefter og økonomi. I Oslo er det slik at det er en del firmaer og organisasjoner som har en avtale med kommunen om å yte tjenester, til blant annet barneverntiltak i hjemmet. Når barneverntjenesten eller helsetjenesten, ofte i samarbeid med familien, trenger hjelp, sender de ut noe som heter minianbud. Det vil si at de velger tre eller flere firmaer som får en kort beskrivelse av hva de tenker barnet og/eller familiens behov for hjelp er. Firmaene har en tidsfrist på noen dager for så å komme med en fagplan over arbeidet som skal gjøres, og de må sette pris på hva de vil ta for arbeidet. Dette er akkurat på samme måte som når man handler inn en bil eller en gressklipper. Det legges ut på anbud.
I mange av bydelene i Oslo er det store økonomiske underskudd, så det kommer ofte et svar til de som ”taper” anbudene om at pris er avgjørende i slike saker. Dette gjelder både i barnevernsaker og i saker som handler om barn og unge med funksjonshemning som trenger ekstra bistand i hjemmet.
Dette er et eksempel på hvordan vi kan bruke konvensjonen. Som et utgangspunkt for undringer. Vi må tenke gjennom om dette er en god og verdig måte å tilby tjenester til barn og familier? Er dette til barnets beste? Vil vi at det skal være anbud på slike tjenester her i Oslo? Akkurat slike spørsmål, om rettigheter og om plikter, håper jeg at vi kan skape både tanker og refleksjoner rundt og om her på bloggen.
Jeg tror det er helt nødvendig at vi alle som har med barn å gjøre, vet at vi har denne konvensjonen, at vi vet at det er en rådende og rettledende avtale som vi har skrevet under på og forpliktet oss til å følge. Jeg ønsker at vi, én uke hvert eneste år, har fokus på Barnekonvensjonen. At i en uke skal alle Oslos glassmontere, oppslagstavler, T-baner, reklameplakater bare handle om barnas rettigheter slik at vi alle, barn og voksne, tenker over barnas rettigheter i Oslo by.
Jeg gleder meg til å dele mer om barnas plass og rettigheter i Oslo med dere!
Monica
Om du vil lese mer om Barnekonvensjonen er barneombudets hjemmesider flotte å gå inn på. http://www.barneombudet.no/ . Det er også mulig å linke seg inn å se de ulike artiklene i konvensjonen på youtube gjennom barneombudets side.
Om du vil lese mer om diskusjoner og refleksjoner rundt anbud og barn, har bloggen til Ivar Johansen mange gode artikler og blogger rundt temaet. http://www.ivarjohansen.no/