Det er ofte lettere å tilby hjelp enn å be om hjelp. Derfor mener jeg det hviler et ansvar på oss alle om å bry oss om hverandre. Ikke bare venner og kjente, men alle vi møter og omgås.
Noen av dem er lette å få øye på. De sitter med en kopp foran seg og tigger penger, de ligger sammenkrøllet i en bylt og søker ly i nedgangen til en t-banestasjon eller de har søkt flukt i rusen og stirrer apatisk ut i løse luften der de sitter sammensunket på en benk. De fleste av oss haster kanskje bare forbi mens vi kjenner et lite stikk av dårlig samvittighet og priser oss lykkelig over at vi selv ikke kjenner noen som har havnet i en slik situasjon. Heldigvis er det bygget opp et sikkerhetsnett av kommunale tjenester, samt frivillige og ideelle organisasjoner som etter beste evne forsøker å hjelpe.
Men det er flere som trenger hjelp og støtte. Langt flere. Jeg tenker ikke bare på alle som skjuler sorger og lidelser bak en fasade, men på at vi alle sammen fra tid til annen opplever at livet byr på krevende utfordringer vi ikke uten videre takler alene. ”Vi har alle vårt” heter det. Heldigvis har mange av oss familie og venner som stiller opp når det trengs, men paradoksalt nok er det dessverre slik at ingen steder er det flere ensomme enn i en storby. Ingen steder oppleves heller ensomheten mer trykkende og lammende enn i en storby hvor vi er omringet av tusenvis av fremmede. Allerede i 1.mosebok står det ”Det er ikke godt for mennesket å være alene”. Vi trenger alle noen å snakke med, noen vi kan vende oss til ikke bare når livet butter i mot, men i alle livets faser. Vi trenger rett og slett hverandre.
Min erfaring er at det ofte er lettere å tilby hjelp enn å be om hjelp. Derfor mener jeg det hviler et ansvar på oss alle om å bry oss om hverandre. Ikke bare venner og kjente, men alle vi møter og omgås. Det kan bety mye for han på jobben som alltid spiser lunsj alene å bli møtt med et hei og spørsmål om å spise sammen. Det kan redde dagen for hun som sitter rett overfor deg på t-banen med tårer i øynene og bli sett med et vennlig spørsmål om hvordan det går. Hva har du gjort for å ønske nye naboer velkommen? Eller hva med den nye gutten i åttendeklasse som ikke har noen venner her i byen. Hva kan du gjøre for at han skal ha en fin dag på skolen?
Jeg vet vi alle lever hektiske liv og at vi ofte tenker vi har mer enn nok med vårt eget, men det koster så lite å bry seg, og det betyr så mye for den som blir sett.