Jeg ønsker meg ikke en by med en «vellykket» overflate, som tilrettelegger for utvikling av fordommer og ulikhet.
Tiggere, spesielt rumenske, og mennesker som bærer synlige tegn på en livssituasjon som rusavhengig, er utsatte grupper i vår by. Med jevne mellomrom kommer det forslag om forbud mot tigging, og da særlig forbud mot ”utenlandske” tiggere. Vi har med jevne mellomrom ulike tiltak og aksjoner mot rusavhengige som samler seg i grupper sentralt i byen. Politiets ”økte tilstedeværelse” rundt Oslo S ses på som en suksess av byens ledende politikere og mange medborgere.
Jeg er redd for at eiendomsbesittere i Oslo sentrum slår seg sammen og diskuterer seg i mellom hvem de ikke skal skrive leiekontrakter med – for eksempel oss som drifter tiltak for de mest utsatte rusavhengige. Det vil jo være en effektiv måte å sørge for et sentrum bestående av designforretninger, dyre restauranter – og kanskje også da boliger til en pris for noen få utvalgte. Da kan mange typer annerledeshet bli veldig synlig, og vi vil få et bysentrum tilpasset en gruppe mennesker.
Jeg ønsker meg ikke en by med en ”vellykket” overflate hvor det vi ikke forbinder med ”vellykkethet”, er bortvist til bakgatene eller skjult i dertil egnede kommunale rom langt fra byens urbane liv. Jeg ønsker meg ikke en by som tilrettelegger for utvikling av fordommer og ulikhet.
Jeg ønsker meg en by som bygger solidaritet og som gir rom for mangfold. Jeg etterlyser i første omgang en bevissthet hos alle oss som liker byens mangfold og som kan komme med ulike kreative forslag til hvordan vi skal gå fram for å beholde ”Tigerstaden – byen med det store hjerte”!