En flom av ord avskjærer ofte oppmerksomheten fra den som snakker. «Jeg hører ikke hva du sier for bare ord». Vi finner ikke ut av hva budskapet er. Kjennetegnet på en god relasjon er at en kan være taus sammen. Taushet i en behandlergruppe medfører ihvertfall at den første som sier noe blir hørt. Hva skjer når legen blir taus etter å ha gitt en nedslående diagnose med dårlige fremtidsutsikter? Pasienten vil reagere. Det er godt for pasienten. Legen på sin side kan oppleve seg som en bøddel. Det er bra om pasienten får anledning til å reagere der budskapet formidles. Noen behandlere maser veldig for å få pasienten til å vise sin avmakt og sorg der og da. «Hva skjer nå?, hvordan?, når? hva tenker du?» En pause i kommunikasjonen gir rom for reaksjoner. Et spørsmål blir viktig: «Har du noen å snakke med når du kommer hjem? Hvis pasienten sier nei, bør vi bruke tid og la pasienten tenke over hvem han eller hun vil kontakte. Hvis svaret er negativt eller avvisende så si for all del: «Kontakt meg, om du har lyst og behov for det.» – Pause-
du er lege
jeg er pasient
spesialister
du på sykdom
jeg på meg
du er lege
jeg er pasient
I am not
patient