Utenlandske kvinner med erfaring fra prostitusjon opplever svært krenkende diskriminering av politibetjenter, dørvakter, hotellansatte og andre med private forståelser av hvordan sexkjøpsloven skal følges opp.
Det er lov å selge sex i Norge. Fra 1. januar 2009 ble det derimot forbudt å kjøpe sex. Lovens intensjoner var bl.a. å skape en holdningsendring i forhold til det å kjøpe sex, redusere antall sexkjøp og forebygge menneskehandel.
Nadheims Brukerråd har fulgt godt med på hva som har skjedd i forlengelsen av innføringen av sexkjøpsloven. Brukerrådet består av kvinner med erfaring fra sexsalg, fra Nigeria, Romania, Bulgaria, Thailand og Norge. Rådet er sterkt bekymret for diskriminering både sexselgere opplever, men også den diskriminering kvinner med mørk hud utsettes for generelt i Oslo. Flere har opplevd selv, eller blitt fortalt av andre, om opplevelser som er svært krenkende. Brukerrådet har ulikt syn på selve loven, men står samlet i kritikken av den diskriminering sexselgere og kvinner med mørk hud opplever i forlengelsen av oppfølgingen av loven.
Brukerrådet vil trekke fram tre eksempler på hva som skjer:
1. Nigeriansk kvinne på bytur med sin mann
En nigeriansk kvinne som tidligere har solgt sex, vært utsatt for menneskehandel, men nå har fått opphold og har en praksisplass, er på bytur sammen som med sin norske mann. De går ned Karl Johans gate. Paret blir stoppet av en politibetjent. Politibetjenten sier til ektemannen at ”du vet at det er forbudt å kjøpe sex av henne, og at du da kan få bot”. Kvinnen opplever dette som en svært pinlig episode, både på egne vegne og mannens vegne.
2. Rumensk kvinne vil ta seg et glass vin på byen
En rumensk kvinne som tidligere har solgt sex, men som nå har arbeidet i flere år, betaler sin skatt, og lever et normalt liv, er på bytur en fredagskveld. Hun ønsker å ta seg et glass vin på en bar. På veien inn på baren blir hun stoppet av dørvakta. ”Du vet at det ikke er lov til å selge sex her?” spør dørvakten, mens flere andre hører på. Kvinnen opplever dette som svært krenkende. Kvinnen har aldri solgt sex fra denne baren, hun har jobbet på innemarkedet. Den eneste grunnen til at hun blir stoppet, er at en del dørvakter på utesteder i Oslo ser det som sin oppgave å håndheve sexkjøpslov, etter sin private tolkning av denne.
3. Russisk kvinne blir nektet overnatting på hotell
En russisk kvinne vil sjekke inn på hotell. Hun blir nektet å bo på hotellet. Hotellet har gjort sin egen ”etterforskning” og funnet ut at denne kvinnen har lagt ut sexannonser på nettet. Dette er riktig. Men kvinnen har ingen planer om å selge sex fra hotellet. Her vil hun bare bo. Hotellet har heller ingen erfaring med at hun har solgt sex fra hotellet tidligere. Kvinnen må ut i oslonatta, på jakt etter et annet sted å bo.
Brukerrådet reagerer sterkt på hvordan disse tre kvinnene blir behandlet. Dessverre er det ikke enestående eksempler, men illustrasjoner på et mønster. De har ikke gjort noe ulovlig. Da sexkjøpsloven ble innført var intensjonen å ramme de som selger sex minst mulig. Dette er ikke tilfelle. Brukerrådet reagerer særlig på den rolle private aktører påtar seg, med sin private forståelse av hvordan sexkjøpsloven skal følges opp i Oslo.
Det må være politiets, ikke privataktører sin oppgave å etterforske kriminalitet, eller mulig kriminalitet. Og i tilfellene nevnt ovenfor har altså ingen lovbrudd skjedd. Politiet burde i stedet etterforske krenkelser disse kvinnene har vært utsatt for.