Kan vi etablere en type frirom hvor vi tolererer at noen selger og noen kjøper illegale stoffer? Jeg tror vi må – diskutere det altså. Behovet for en markedsplass for kjøp og salg av illegale stoffer har vært en realitet i over 40 år. Når disse markedsplassene har blitt for åpne og synlige har vi splittet dem – igjen og igjen. Dette er også situasjonen i Oslo i dag. Vi ser dem ikke lenger utenfor Oslo S, og vi puster lettet ut, i hvert fall de av oss som nå slipper å forholde seg til at det fremdeles eksisterer et marked for kjøp og salg.
I mitt daglige arbeid forholder jeg meg til at dette markedet må ha et eksistensgrunnlag. Det er ikke uproblematisk at kjøp og salg foregår i bortgjemte bakgårder – miljøet trekker naturlig nok til seg mennesker som er opptatt av rask profitt uten hensyn til bruk av virkemidler. I dette kriminaliserte markedet omsettes urene og livsfarlige medikamenter og mange blir ranet.
Jeg forsøker fortvilt å finne en løsning. Ikke minst fordi vi erfarer og ser frustrasjonen, fortvilelsen og håpløsheten i kjølvannet av politiaksjonen – eller politiets økte tilstedeværelse utenfor Oslo S og andre sentrale sentrumsområder. Vi er flere som sliter mellom forståelsen for at dette markedet umulig kan etableres bak neonlys og reklame – og at det vil eksistere uansett om vi gir livsvarige fengselsstraffer. Apropos lederen i St.Hanshaugen SVs uttalelse i Aften på skuddårsdagen. Hovedargumentasjonen hans for forslag om legalisering av hasj var at straffetrusler på dette området har negativ effekt. Jeg støtter Arild Knudsen, lederen av FHN (Foreningen for Human Narkotikapolitikk) langt på vei når han i tillegg mener at det må være mulig å få flere medikamenter på resept.
Kan vi utrede konsekvensene av en markedsplass hvor vi kan holde noe kontroll med hva som omsettes og at kjøp og salg foregår ”kontraktsmessig”? Eller må vi heller diskutere, i det minste, en dekriminalisering av enkelte stoffer som i dag står på listen over forbudte narkotiske stoffer?
Les også: Illegal rushandel i verdighet?