Hva kjennetegner trangsynet? I alle fall at det er målrettet og at det kan veldig mye om relativt lite. Og at det er immunt mot motforestillinger som oftest oppfattes som heft.
Trangsynet har aldri hatt trange kår. De av oss som vokste opp på landsbygda på 50 og 60-tallet vet det meste om hvordan det religiøse trangsynet fungerte som tvangstrøye for alle som kunne tenke seg en smule frihet.
Men meninger ble kneblet, forsøk på opprør møtt med strenge restriksjoner og om nødvendig, represalier. Alle forsøk på alternativ tenkning og praksis ble sett på som opprør mot så vel Gud som mennesker, i siste hånd gikk det ut på ett og det samme fett.
Religiøst trangsyn ble fortrengt
Det meste går over. Heller ikke det religiøse trangsynet i Ryfylket viste seg å ha evig liv. Religionen ble ikke utryddet, men den ble vel litt rundere i kantene, dessuten måtte den oppgi sitt hegemoni. Det religiøse trangsynet og kontrollapparatet måtte vike plass for et samfunn med urbane trekk og voksende mangfold.
Men trangsynet lar seg ikke utrydde, det finner alltid nye gjemmesteder og forkledninger. Og ikke sjelden finner det seg godt til rette der det er mye makt.
Den danske religionsfilosofen K.E.Løgstrup reflekterer over det han kaller «Bivirkningenes verdensforvandlende magt» i et boken «System og Symbol».
Løgstrup påpeker noe helt elementært, ny teknologi har vært med på å forandre vår måte å leve på og det på to måter, den tilsiktede og den ikke tilsiktede. Når dampmaskinen ble oppfunnet muliggjorde det f.eks. utviklingen av industri. Det ble skapt arbeidsplasser og vekst i økonomien.
Det hadde man stort sett forutsett, men det førte også til at de som før hadde vært tjenestefolk og derfor ikke hatt lov til å stifte familie, nå fikk seg lønnet arbeid og kunne inngå ekteskap og få barn. Det var dampmaskinen som frambrakte kjernefamilien, hevder Løgstrup. Og mer alvorlig; den teknologiske utviklingen som startet for et par hundre år siden og som tok sikte på utvikle et samfunn uten sult og fattigdom, noe en langt på vei maktet, denne utviklingen er det som i dag er blitt en trussel for hele økosystemet, det var ikke tilsiktet.
Mastodont av et offentlig rapporteringssystem
Det teknologiske trangsynet var en forutsetning for utviklingen av velferdsstaten, men på et tidspunkt blir den også fiende. Bivirkningene kommer nesten alltid senere enn virkningene.
Hva kjennetegner trangsynet? I alle fall at det er målrettet og at det kan veldig mye om relativt lite. Og at det er immunt mot motforestillinger som oftest oppfattes som heft.
Det er mer enn tydelig at den velmente teknologien har gitt oss store og gode virkninger, men samtidig påført oss bivirkninger vi ikke har maktet å løse.
Man behøver vel ikke å være mer enn profet på amatørnivå for å få øye på nye bivirkninger av velmente tiltak. Ønsket om å forbedre og sikre kvalitet på alle offentlige tjenester, kjøpte eller egenproduserte, skapte et stykke på vei bedre kvalitet, men det skapte også en mastodont av et offentlig rapporteringssystem som har vokst raskere enn noen gjærdeig. Det er bare å lese tallene for hvor veksten har vært størst i det offentlige helsevesenet de siste årene.
Hvem skal planlegge fremtidens samfunn?
Det er et åpent spørsmål om hvem som i siste hånd er best egnet til å planlegge framtidens samfunn. Økonomer og organisasjonsteoretikere kan i beste fall være bidragsytere. Biologer og idehistorikere er minst like viktige.