Skjevutvikling – benevnelsen ble skrevet i en sakkyndig rapport for mange år siden da han bare var et lite barn. Han som ble en massedrapsmann. Men hva mener vi når vi sier at et barn er i «fare for skjevutvikling»? Og hva gjør vi med det?
Jeg bruker begrepet i rapporter når jeg er veldig bekymret for hvordan det er for et barn å leve i rammene det har rundt seg, og at disse rammene kan ha betydning for barnet senere i livet.
Det kan være mange forskjellige årsaker til bekymringen min. Det kan være en familie med masse kjærlighet og omtanke, men som av livets tilfeldigheter er rammet av f.eks. sykdom, fattigdom eller en ulykke. Det kan være barn som lever med foreldre som sliter med rus og kriminalitet, eller foreldre som aldri helt lærte å være foreldre og dermed ikke vet hvordan denne oppgaven skal gjennomføres. Alle disse ordene inneholder mange ulike nyanser og tolkninger, og det er veldig ofte at flere brukes sammen. Det ene ordet kan ofte henge sammen med det andre.
Barns utvikling avhenger av foreldrene
Vi har alle en genetisk utrustning. Den ligger som kimen til hvordan vi utvikler oss som mennesker; kognitivt, emosjonelt og atferdsmessig. Personlighet formes i et komplisert samspill mellom genetikk og omgivelsene våre. Foreldre, søsken, venner og skole spiller en avgjørende rolle for hvordan det enkelte barn utvikler sine egenskaper, sin sårbarhet og sin styrke. Barns forutsetninger for å utvikle seg på en god måte handler i første omgang om foreldrenes evne til å se barnet, knytte seg til det, følge dets behov og sette det i første rekke.
Det er veldig mange av livets hendelser som kan sette en stopper for den gode utviklingen og omsorgen, og det kan skje oss alle. Ofte har omgivelsene til en familie de nødvendige støttepersonene eller tiltakene som skal til for at livets utfordringer løser seg. Men i noen svært få tilfeller hvor foreldrene ikke klarer eller orker å gi barnet det svært elementære og viktige, og ”andre” ikke er i nærheten, trenger barnet hjelp til å vokse opp slik at det både emosjonelt og kognitivt og adferdsmessig kan få seg en så hel og god kime som mulig.
Det beste er jo at foreldrene sammen med barnet, omgivelsene og kommunene, støtter opp og gir barnet og foreldrene mulighet til å skape denne plattformen. Å tilby barnefamilier enten hjelp hjemme hos seg selv, veiledning eller et opphold på et familiehjem ser jeg på som et bidrag i barns liv som kan hjelpe foreldrene til at barnet utvikler seg på en god og trygg måte.
Når flere av livets utfordringer sammenfaller
Når skjer det da – faren for skjevutvikling? Jo, det er akkurat når flere av livets tilfeldigheter blir for store og utfordrende: når flere av utfordringene sammen begynner å bli gjeldende som en ramme for et barns liv. Når foreldrene, av en eller annen årsak, ikke klarer eller kan, sette barnet først. Det kan være når barnet og familien isoleres fra vanlige daglige sosiale gjøremål eller når det ikke er ro og forutsigbart i barnets liv. Når et barn blir hengende etter kognitivt og sosialt, og ingen hjelper til. Når et barnet ser eller blir utsatt for vold, også den usynlige truende volden. Når en eller flere av disse faktorene preger et barneliv, er det fare for at barnet rett og slett trekker seg litt unna.
Konsekvensene kan være at barn blir usynlige, eller veldig synlige og sinna. Barn kan leve litt i to verdener, bruke masse fantasi for å komme unna virkeligheten. Barn kan slutte å leke og bli tause, eller bli veldig utrygge, redde og ikke tør å gjøre vanlige ting som vennene gjør. Faren er at det skjer små eller større sår i utviklingen av kimen, grunnpilaren i personligheten, som kan bidra til en bekymring for normalutvikling.
Mange fallgruver i ungdomstiden
Som ungdom formes vi mer etter tilbakemeldinger. Kimen er lagt, og vi oppdager oss selv som individer i en større helhet; vi er en del av verden, har ansvar og plikter. Ungdom har behov for å se meningen med livet, se muligheter, være i en gruppe, dele sorger og gleder. Dette er tiden hvor følelser styrer handlinger, uante krefter og ressurser kommer frem. Det er i disse sårbare årene at det er størst risiko for å trå feil, at avtrykket fra tidligere sår har betydning. Det er i denne tiden at ensomhet og isolasjon blir tydeligere, og tidligere historier i livet blir synligere og preger personligheten. Det er nå skjevutviklingen kan komme til syne og fallgruvene er mange; man kan bli stående utenfor, på siden, eller bli hengende etter. I verste fall blir erfaringene så utfordrende at man ikke orker mer.
Se deres styrke!
Og det er akkurat da vi må se – se deres styrke, se det unike, se deres ressurser – og slik bidra til at deres liv får mening og sammenheng. Tydelige og tilgjengelige voksne kan hjelpe den enkelte til å finne løsninger. Tålmodighet, kjærlighet, oppriktighet og sannhet blir viktig. Tiltak som ser den enkeltes muligheter og griper inn i deres situasjon i viktige ungdomsår, kan forhindre en utvikling i feil retning. Vi vet at ungdommer som får riktig hjelp til riktig tid kan utvikle kreativitet og tro på seg selv.
Om vi kan klare å fange opp og tilby barn, ungdom og deres familier riktig hjelp til riktig tid med en langvarig og trygg oppfølgning, helst av tillitspersoner som følger opp over tid, gjerne år, vil faren for skjevutvikling reduseres betraktelig. Vi kan bygge rundt kimen til hvert enkelt barn, bygge ved å være faglige, vite hva som trengs og ikke minst samarbeide med foreldrene som ønsker sine barn det aller beste!