Mange av dem vi møter i arbeidet, er på reise. Prostitusjonsfeltet har endret seg mye i løpet av de siste årene, og er nå en svært internasjonal del av byens liv. Ofte er det fattigdom eller brutal tvang som ligger bak.
I sommersesongen er det mange av oss som setter pris på friheten til å reise hvor vi vil. Kort eller langt, ferie-reisene er ulike, men frihetsfølelsen er der. Selv skal jeg som vanlig til Stord og til Tufsingdalen (ved Femunden) i sommerferien. Lavere puls, latere liv, familie, jordbær på tunga og vind i håret. Deilig.
Dessverre er slett ikke alle reiser frivillige. I siste nummer av bladet Bymisjon kan du lese om vårt arbeid i møte med kvinner (og noen menn) i prostitusjon. Mange av dem vi møter i arbeidet, er på reise. Prostitusjonsfeltet har endret seg mye i løpet av de siste årene, og er nå en svært internasjonal del av byens liv. Ofte er det fattigdom eller brutal tvang som ligger bak.
Internasjonalt bilde
Landets eldste prostitusjonstiltak, Nadheim, har i over 30 år vært en del av bymisjonens arbeid. For 30 år siden møtte Nadheim norske kvinner med ruserfaring som holdt til på ”Strøket” i Oslo. I 2011 kom brukerne (874 personer) fra minst 45 ulike land. Noen er fortsatt på ”Strøket”, men ikke bare der. Rundt halvparten opererer på andre arenaer, fra leiligheter og hoteller, eller ved massasjeinstitutter. Mange har svært sammensatte problemer og komplekse livssituasjoner.
Kirkens Bymisjons arbeid for å bistå tilreisende på prostitusjonsfeltet, kompliseres ved at mange ikke favnes av tilbudene i den norske velferdsstaten. Hvis de har lov til å oppholde seg i landet i det hele tatt, har de ofte ikke mulighet til å få arbeidstillatelse. De har ikke tilgang til spesialisthelsetjeneste, og kan ikke få bistand fra NAV i forhold til bolig, arbeid og økonomisk støtte. De har få eller ingen alternativer til prostitusjon, men sliter med forsørgelsesbyrde og gjeld. Mange er utsatt for vold, men tilliten til politiet er ofte dårlig og volden blir som regel ikke anmeldt. Dette er noe av det mine kolleger ved Nadheim skriver om i årsrapporten for 2011.
Menneskehandel
I 2011 fulgte Nadheim opp 86 ofre for menneskehandel. Denne gruppa har særlige rettigheter i henhold til internasjonale avtaler, og muligheten for bistand, i alle fall midlertidig, er derfor bedre. For Kirkens Bymisjon har etableringen av Lauras hus, trygge boliger for ofre for menneskehandel, vært en viktig styrking av arbeidet. Boligene er opprettet i samarbeid med myndighetene, og er en del av regjeringens handlingsplan mot menneskehandel.
Gjennom mer enn 30 år har Kirkens Bymisjon bistått mennesker som er i prostitusjon eller har erfaring fra prostitusjon. Dette er et arbeid som skal fortsette. Nadheim har etablert et eget brukerråd bestående av kvinner med ulik bakgrunn, men med felles erfaring av å ha vært i prostitusjon. Rådet har møter med politikere, politi og media for å tydeliggjøre svakheter i hjelpetilbudet, og for å påvirke. Den som har skoen på, og så videre. Slik er det også på dette feltet. Derfor er det viktig å legge til rette for at de involverte selv kan fremme sine synspunkter og formidle erfaringer. Slik oppstår ny kunnskap, og de involverte får større makt over sin egen situasjon og hvordan prostitusjon møtes og omtales.
(Dette innlegget står også på trykk som lederartikkel i bladet Bymisjon)