Ikke glem at rusavhengighet er flukt fra en virkelighet man ikke klarer å forholde seg til. Glem heller ikke at aktivitet er nøkkelen til suksess for oss alle.
Vi er i gang med å starte et bymisjonskor i Bodø. Ansatte, gjester, frivillige og støttespillere inviteres til sammen å danne et kor. I går hadde vi den første, spede starten, når det gjelder antall. Ikke når det gjelder styrken i stemmeprakt og samvær. Et knippe velkjente sanger var trykket opp. Vi sang og vi smilte, og vi sang litt til. Smilte enda mer og ble berørt av melankolien i flere av tekstene.
For et par år siden hadde Bymisjonen besøk av John Roar Bjørkvold. I et innlegg på bloggen hans festet jeg meg ved følgende setning: “Barn er barn over hele vår klode, sang er sang over hele vår klode, like umistelig viktig for alle. Vi møtes der, vi mennesker.”
Det var det som skjedde i går. Vi møttes i kjente sanger som minnet oss om at vi var vokst opp i samme tid, med samme norsktopp og Beatles-sanger i skolens visesangbok.
Litt tidligere på dagen hadde en gjeng fra Møtestedet spilt bordtennis og fotball sammen med Bodø Håndball Klubb. Ansatte og gjester kom svette og glade tilbake fra en treningsøkt. Stekt sei på Møtestedet smakte ekstra godt denne dagen.
To viktige avbrekk fra en virkelighet på gata. En gjeng som kobler seg på noe annet, kobler av fra en tøff hverdag. En positiv virkelighetsflukt vi trenger mer av, vi trenger veldig mye av det, ifølge RIO. Jeg har lånt overskriften min fra dem. I deres blad Ressursen 1/2012 leser jeg:
«Ikke glem at rusavhengighet er en “virkelighetsfluktavhengighet” der man bruker et rusmiddel for å fjerne seg fra en virkelighet man ikke klarer å forholde seg til». Jeg leser videre: «Ikke glem at aktivitet er nøkkelen til suksess for oss alle, også rusavhengige…»
«Har en drøm om å høre til
i en hverdag taus og grå
Har en drøm om at alt æ vil
finne en vei å gå…”