En konsert med den godt voksne artisten Raya, er noe mer og langt viktigere enn en flott musikalsk opplevelse.
Konserten med Raya var en opplevelse utenom det vanlige. Bergens Tidende omtalte henne nylig som Mor Sigøyner. Hennes sterke musikalske uttrykk veksler på et øyeblikk mellom var sårbarhet, lidenskap og rå kraft. Som publikum får vi del i hennes sterke engasjement mot rasisme og fordommer, og det slår meg at det er mange måter å eldes på.
Raya slo igjennom som artist i 1958, i Moskva. Altså er hun en godt voksen kvinne. Likevel er hun kanskje yngre enn mange av dem som er født etter henne. Dersom alder måles i vitalitet eller engasjement, var det en ung kvinne jeg nylig opplevde på scenen under ”Yagori Gypsy Music Festival” i Kulturkirken Jakob. Det var en musikalsk flott kveld, men det var enda mer enn det, og mye viktigere.
Rayas dramatiske liv er skildret i media ved flere anledninger den siste tiden, for eksempel av NRK og Bergens Tidende. Hennes historie burde være pensum. Den dramatiske livshistorien er samtidig romfolkets historie. (Raya bruker selv benevnelsen sigøyner, mens folkegruppens internasjonale organisasjoner har slått fast at det offisielle navnet nå er rom, eller engelsk: Roma).
I slutten av juli ble det på Rådhusplassen i Oslo arrangert en støttemarkering for tilreisende rom, en samling for menneskeverd og grunnleggende rettigheter for alle. Samiske organisasjoner, Antirasistisk senter, Den Norske Kirke og vi i Kirkens Bymisjon var med i rekken av støttespillere. Og Raya. Musikalsk og medmenneskelig motarbeider hun fordommer og rasisme, samtidig som hun bygger en bro mellom sin egen dramatiske historie og situasjonen til de tilreisende fra Romania.
Det er andre året på rad at jeg har vært til stede på sigøynermusikkfestivalen i Kulturkirken Jakob. Det har jeg tenkt å fortsette med. Rent musikalsk er festivalen en fest, med en rekke flotte artister. I lys av den aktuelle situasjonen for romfolk i Europa, kan festivalen være en god arena for fellesskap og medmenneskelig engasjement. I lys av Rayas og romfolkets dramatiske historie, trengs det flere slike møteplasser og festivaler som formidler både kultur og historie til et mangfoldig publikum.
Og så finnes det altså mange måter å eldes på. Helsesituasjonen spiller selvsagt en avgjørende rolle. For min egen del håper jeg at noen, om ganske mange år, møter meg og tenker at ”Det der er jammen en engasjert og modig eldre mann, i medmenneskelighetens tjeneste.” På samme måte som jeg selv blir slått av Rayas engasjement og vitalitet, på en konsert som gav mye mer enn kun en musikalsk opplevelse.