Da jeg fylte 6 år fikk jeg i bursdagsgave en hundekjole som min mor sydde til meg. Dette er et fint øyeblikk fra min barndom som jeg har tatt godt vare på.
Men når livet endrer seg slik at en både får nye omsorgspersoner og nytt hjem, kan det fort bli vanskelig å ta vare på minner og gode opplevelser fra barndommen.
Jeg trenger ikke gå lenger enn til min egen situasjon og erfaring for å se hvor vanskelig det er med en oppvekst med brutte relasjoner og manglende støtte fra omsorgspersoner. På mange måter kan man si at jeg er et produkt av et manglende fosterhjemstilbud – og selv i voksen alder kan jeg fortsatt kjenne på sårheten over ikke å ha fått ta del i en familie og et nettverk.
Lengselen etter en mor
Jeg kom til Norge som 11-åring sammen med min mor og to søsken. To år senere tok barnevernet over omsorgen for meg. Etter dette hadde jeg ikke kontakt med min mor på flere år. Barnevernet plasserte meg i beredskapshjem, så fosterhjem, men klarte ikke å finne et varig fosterhjem til meg. Da jeg var 16 år fikk jeg en hybel for meg selv.
Mesteparten av barndommen har jeg savnet og lengtet etter min mor og det å være en del av en familie. Når jeg tenker tilbake på det i dag, er det nok likevel i realiteten slik at det jeg egentlig savner er «ideen» om mamma og en familie.
Selv nå i voksen alder, når jeg ser en mor og datter kose seg sammen eller venninner som forteller om hyggelige ting de gjør sammen med sine mødre, kan jeg ikke la være å føle et stikk av tristhet. Jeg skulle ønske det også kunne ha vært meg. Og når det er motbakker i livet, da tenker jeg umiddelbart at jeg skulle ønske jeg hadde hatt en morsperson jeg kunne ha ringt til eller vært sammen med.
Vi må rekruttere flere fosterforeldre
Min historie er på ingen måte unik. I Norge finnes det tusenvis av barn og unge som har det på samme måte. Poenget mitt er å belyse hvor tøft det kan være for mange barn og unge, å vokse opp uten mor eller far, uten stabile og trygge omsorgspersoner. Dette er noe som preger oss i mer eller mindre grad hele voksenlivet. En familiebasert omsorg bestående av stabile og trygge personer med god omsorgskompetanse er derfor helt fundamentalt.
Når et barn utsettes for dramatiske endringer som innebærer tap eller stadige utskiftninger av omsorgspersoner og stadige flyttinger, kan dette være tungt og belastende. Ved omsorgssvikt blir barnet svært skadelidende. Det vil i tilfeller som dette være særlig viktig å sørge for at barnet kan få en trygg omsorgssituasjon så tidlig som mulig, et trygt og godt hjem som også kan danne grunnlaget for et fremtidig familiært nettverk ut i voksenlivet.
Vi må styrke ordningen med fosterhjem
Jeg har i flere år jobbet for å løfte frem og styrke ordningen med fosterhjem. Av egen erfaring vet jeg hvor viktig det er at barn og unge får vokse opp i et hjem og at de får en familiebasert omsorg. Noen ganger kan barn ha utfordringer som gjør at det ikke er et alternativ å plassere dem i ordinære fosterhjem. Da kan et familiehjem ofte være en god løsning. Dette er et hjem til som er bedre rustet og tilrettelagt til å håndtere et barns eller en ungdoms særlige behov. For ungdommer med særskilte behov som tilsier et opphold i barnevernsinstitusjon, bør det også i større grad vurderes et kombinert tiltak der ungdommen kan ha et fosterhjem som hovedbase.
Men vi trenger å styrke ordningen med fosterhjem. Uten en kraftig innsats for å øke antall fosterhjem risikerer vi at sårbare barn og unge institusjonaliseres og isoleres – når de egentlig trenger en trygg familietilværelse med trygge og stabile omsorgspersoner.
Mer fokus på voksenlivet som venter
Noe som bekymrer meg er at det ikke fokuseres nok på voksenlivet som venter barnevernsungdommene. Vi er nødt til å legge til rette for tiltak som i mest mulig grad kan ruste og styrke tilværelsen til ungdommene slik at de kan ha et familiært nettverk å støtte seg til når de blir voksne. Dette nettverket er helt uvurderlig når unge voksne senere støter på utfordringer og problemer, som det vil være viktig å kunne diskutere med nære tillitspersoner som kjenner dem godt.
Det er mange familier der ute med flotte mødre og fedre som kan gjøre en enorm forskjell ved å gi plass til et barn eller en ungdom som sårt trenger et trygt hjem. Et hjem som kan bli deres familie og fremtidige familienettverk når de blir voksne.
Barn trenger, fortjener og har rett til et stabilt og godt hjem.