Vi er i ferd med å overse noe helt elementært, en trussel som ikke representerer en fare bare i framtiden, men som allerede nå truer liv og helse.
Samfunnssikkerhet er blitt et sentralt begrep i den offentlige debatt, særlig i kjølvannet av 22. juli. Hva var det som sviktet så fundamentalt og hvordan skal vi i framtiden sikre oss bedre mot det som truer samfunnssikkerheten?
Nå var det ikke erfaringene med og etter 22. juli som skapte faget, det var allerede et etablert som fag ved flere universitet lenge før. Det moderne samfunnet er i all sin kompleksitet en «kjempe på leirføtter». Langt på vei er det langt enklere å sette det meste ut av spill i dag enn for 100 år siden. Å forgifte drikkevann er enklere når 100.000 har samme brønn enn når alle har sin egen. Datateknologi og kraftleveranser, flytrafikk og helsevesen, alt eksempel på akilleshæler i det moderne samfunn. Det brukes store samfunnsressurser for å sikre oss mot å bli rammet og satt ut av spill.
Sikrer oss mot den forrige faren
I det siste har det også blitt drøftet hvor vi bedre skal sikres når vi er innlagt på sykehus. Årlig rapporteres det om sykehustabber som koster liv og helse, og sykehusene pålegger å utarbeide nye og mer finmaskede prosedyrer for å hindre at slikt skal skje.
Alt er vel og bra, som individ og kollektiv er vi sårbare, og det er all grunn til å satse på samfunnssikkerhet for å sikre borgernes trygghet.
Nå er det alltid en svakhet knyttet til alle former for sikring mot potensielle farer; vi har alltid en tendens til å verne oss mot den forrige faren, på samme måte som vi gjerne senker farten når vi kommer til det stedet vi møtte en bil som kom i feil kjørebane.
Vi overser en alvorlig trussel
Hvor er samfunnet truet i dag? Det kan andre svare langt bedre på enn jeg, men er vi ikke i ferd med å overse noe helt elementært? En trussel som ikke representerer en fare bare i framtiden, men som allerede nå truer liv og helse.
Vi vet at det er farlig å være fattig, vi vet at voksende økonomiske forskjeller skaper dårligere helse, psykisk og somatisk. Vi vet at landene med de minste forskjellene er de landene som scorer best på indikatorer som sier noe om helse og livskvalitet.
Vi vet at det i vårt land er tusenvis av pairløse uten rettigheter og økonomiske midler, vi vet også om lutfattige migranter som ikke har råd til å ta vare på egen helse.
Menneskeverdet trues
I samfunn hvor mennesker blir marginalisert, usynliggjort og oversett trues menneskeverdet, og mennesker blir påført skade. Dette skjer med en voksende gruppe, også etnisk norske.
De fleste av oss opplever vårt samfunn som et godt samfunn med rammer som gjør det mulig å leve gode liv. Det gjør også at vi kjenner på en forpliktelse i forhold til storsamfunnet, vi får og vi gir.
Det kan bli en trussel mot samfunnet dersom den marginaliseringen vi ser tendenser til, skal fortsette. Vi kan etter hvert komme til å utvikle grupper eller klasser som forstålig nok ikke kjenner en slik forpliktelse i forhold til storsamfunnet, den som ble marginalisert blir påført skader. Var det ikke noe helsestell som bidro til å ta vare på tennene dine som barn, ja, så får du som voksen bite fra deg så best du kan.
«Rom for alle» dreier seg primært om å ta menneskeverdet på alvor, men det dreier seg også om samfunnssikkerhet.