kan være et blytungt ord. Fordi den kan virke fjern. Eller utenpåklistra. Eller forbeholdt noen andre. Et annet sted. En annen gang.
Men kanskje gleden likevel ligger nærmere? Overraskende mye nærmere. Kanskje er den unnselig og lett-på-tå. Kanskje gjemmer den seg, eller dukker uventet opp, i ørsmå øyeblikk. I møter, blikk, små ord og hendelser i en hverdag som ellers er temmelig bratt.
Som over en tallerken mat sammen med andre – når du er sulten og klar for ikke å være så aleine.
Kanskje du kan være med å spre den? Med en håndsrekning. Eller med noen tastetrykk på mobilen…når du sender GLEDE til 2490, og vips har bidratt med to måltider gjennom Kirkens Bymisjons arbeid.
Fant du et skjerf?
Denne kalde oktober-morgenen, med snø og slaps i gatene, og med nyheter om orkanangrep på østkysten av USA; denne tidlige morgenen dukket det kanskje opp et overraskende, knall-oransje skjerf på din vei inn til byen?
Vi i Bymisjonen har nemlig vært ute tidlig denne morgenen og pyntet byen med herlige skjerf. Hjemmestrikkede. Varme. Lysende.
Skjerfet er jo et enkelt lite plagg. Lite luksuriøst. Lite fancy. Men fullt av varme. Strategisk plassert varme. Akkurat der du trenger det mest, når du trenger det.
På samme måte som den rykende varme middagstallerkenen når sulten gnager og du er våt på beina og mo i knærne etter hvileløs vandring i gater med slaps, er det oransje skjerfet noe som virker helt av seg sjøl. Og samtidig gjør de begge noe med oss som er så mye mer enn det å bli varm og mett.
Noe som handler om å bli møtt. Å bli sett. Som handler om å delta. Og bli verdsatt.
Så mye mer enn et skjerf
Skjerfene har blitt til gjennom på dugnad i bymisjonen, på eldresentre, aktivitetssentre. På våre frivilligsentraler, kafeer, væresteder og institusjoner for behandling av rusavhengighet eller psykiske lidelser har det blitt strikket i flammende oransje farge i uker og måneder. Garnet har vi fått fra velvillige støttespillere. Og gjennom møysommelig håndarbeid har skjerfene funnet sin enkle, men effektive form.
Det finnes strikkere overalt. Som strikkere er vi ganske like. I disse skjerfene er det mye varme allerede før de er knyttet rundt halsen.
Smak av fellesskap
På samme måte med måltidene – de som vi serverer på Møtestedet, på Bymisjonssenteret eller på de mange gjestebudene til hverdag og fest: Det er måltider som mange har vært med å lage. Frivillige på kjøkkenet. Mange har bidratt med sine spesielle ingredienser og oppskrifter. Medarbeiderne som koker og serverer, kan mer enn å gi næring. De er gode å prate med. De kan gi råd og oppmuntring. De kan vise veier videre. Eller bli der hvor du er, sammen med deg.
Måltidene handler om så mye mer enn mat. De handler om opplevelser av fellesskap. Det er opplevelser som i seg selv kan lindre og frigjøre. De kan være begynnelsen på noe nytt. Uansett kan de gi et glimt av glede – der og da, og her og nå.
«O jul med din glede» kan høres ut som en trussel for en del. Mange gruer seg til så mye høystemt forventning. Det er noe vi vet. Men det er ikke uunngåelig. Vi kan være med snu det. For én enkelt, som er helt spesiell. Og for mange.
Kodeord: Glede
Så det er egentlig det vi vil si med skjerfene denne morgenen: Bli med!
Bli med å spandere et par måltider på en som sliter! Ikke først og fremst for matens skyld. Men for felleskapet. For glimt av glede, av noe som virker rett, når det meste ellers er vrangt.
Gled en som gruer seg til jul. Spander et par måltider som rommer så mye mer. Send GLEDE til 2490. (Og send gjerne beskjeden videre! )
Takk for at du er med.
Hilsen Sturla