Jeg tenker at akkurat i år er det grunn til å tenke over hva kalendere gjør med vår følelse av tid. Akkurat i år fordi vi nettopp har overlevd det som i følge rykter skulle være verdens undergang, fredag 21. desember 2012. En feiltolkning av Mayaindianernes eldgamle kalender førte til at mange fryktet verdens undergang på denne datoen. Men Mayaene tenkte aldri at verden skulle gå under. Tvert i mot tenkte de seg en verden som ville bestå lenge etter kalenderens tid. Så ble det heller ingen undergang den 21. desember, slik heller ikke tidligere spådommer om dommedag fra diverse profeter har slått til.
Tida er usynlig, likevel setter den sine spor. Kalenderen hjelper oss til å sette noen merker i en tidsstrøm vi ellers kanskje opplever flyter forbi uten at vi klarer å holde noe fast i noe. Hvor ble dagene, ukene, årene av? Det er ikke noe magisk ved en kalender, livet forandres ikke fordi vi går fra ett år til ett annet. Døgnets og årets tider går sin gang, klokka og kalenderen kan i beste fall hjelpe oss til å holde litt orden og oversikt på tida. Og en merkedag, som nyttårsaften, sier ikke først og fremst noe om tider som kommer og tider som går, men hvem vi er og ikke minst, hvem vi er som fellesskap.
Selv feiret jeg nyttårsaften på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken, sammen med rundt 50 gjester og en håndfull frivillige. Andreas har, slik han har gjort mange ganger tidligere, stått på kjøkkenet sammen med gode venner og laget i stand en 7-retters gourmetmiddag. Dette er et måltid det går gjetord om i lang tid etterpå. I kveld stod blant annet indrefilet av reinsdyr og hjort, kveite og kamskjell på menyen, avrundet med en fantastisk, kraftig sjokoladedessert. En av de frivillige, Dan, hadde tatt med seg to sveivegrammofoner og skapte god stemning med klassisk swingmusikk fra 78-plater.
Denne festen er på mange måter representativ for hva vi i Kirkens Bymisjon søker å gjøre gjennom hele året, hver eneste dag, i høytid og hverdag: skape gode møteplasser, gi trygghet, møte mennesker med respekt. I kveld er det fest, og vi vil skape en god og trygg ramme rundt nyttårsfesten for våre gjester, med deilig mat og hyggelig samvær.
Den viktigste tiden er ikke fortiden, heller ikke fremtiden, men dagen i dag, dette øyeblikket. Akkurat nå her vi er samlet til fest. Tiden står ikke stille, den løper heller ikke fra oss. Vi bærer den med oss. Like sikkert som at vi en gang skal dø, så lever vi nå. Derfor er jeg så glad i den bønnen vi ofte ber i kirken når vi minnes de som har gått bort siden sist, fra Salmenes bok 90: 12, Herre, lær oss å telle våre dager så vi får visdom i hjertet.
Godt nytt år!