Tidligere denne uken skrev Aftenposten at arbeidsminister Anniken Huitfeldt (Ap) innrømmer at hun ikke snakker så mye om fattigdom, fordi det i mindre grad dreier seg om at ”barn er sultne”. Dessuten er tiltakene spredt på så mange budsjetter. Det er da jeg lurer på hvem som egentlig er Norges fattigdomsminister.
Til tross for at utfordringene i Norge er stabile, har regjeringen nedtonet sin retorikk om begrepet fattigdom, avslører avisen i samme artikkel.
Men arbeidsminister Huitfeldt snakker faktisk om fattigdom. I møter med Samarbeidsforum mot fattigdom i Norge, der Batteriet er sekretariat, møter vi ministeren til jevnlige diskusjoner om sosialpolitikk. Modellen for dialog og myndighetskontakt som vi benytter i Norge er en internasjonalt anerkjent modell der brukerorganisasjoner møter direkte på øverste politiske nivå. Modellen er nærmere beskrevet i ”Den som har skoen på”, Hvinden 2011 (NOVA).
Men hun må snakke mer om fattigdom i det offentlige rom!
Fattigdom er mer enn sult og nød
Fattigdomsbegrepets innhold varierer i ulike kulturer verden over. FAFO (2011) har gitt et viktig bidrag til forståelsen av begrepet i boken ”Kunnskap om fattigdom i Norge”. På slutten av nittitallet da debatten om fattigdom i Norge gjenoppstod, var det vanlig å forstå fattigdom som mennesker uten tilgang til de ressurser som strengt tatt er nødvendige for fysisk overlevelse. Det kan se ut som det er ut fra en slik forståelse ministeren begrunner sin fattigdomspolitikk.
Mye har skjedd siden den gang, og i dag er det i den vestlige verden vanlig å forstå fattigdom som fravær av levekårsgoder som anses som viktige i samfunnet, som alminnelige forbruksgoder, mulighet for aktivitet og sosial deltakelse.
Slik sett kan en materielt lite bemidlet person være rik på gode levekår som fellesskap og tilhørighet, men mangle egnet bolig eller inntekt til å leve av, mens en materielt rik kan være fattig på eksempelvis sosial deltakelse. Dette gir rom for spennende diskusjoner om hva fattigdom er. Jeg opplever at arbeidsministeren avslører en foreldet forståelse av begrepet.
Trenger en plan for fattigdom
Vi trenger en egen plan for fattigdomsbekjempelse i Norge. Vi trenger også en minister som har et særskilt ansvar for en slik helhetlig plan. Her kan det enes om et felles fattigdomsbegrep og folk kan få delta i diskusjonen om de ulike tiltak og virkemidler.
Antall barn som vokser opp i fattige familier har økt de siste årene. Det er i seg selv nok til å kreve en iverksetting av en målrettet innsats.