Undrende barn strømmer til for å se eselet Tussi. Nysgjerrige turister stikker hodet innenfor den laftede tømmerkoja. En eldre mann med god tid forteller om Oslo i gamle dager. En familie setter seg ned på høyballene med pepperkaker og gløgg, tar seg en pause i julehandlinga. To fortvilte kvinner uten husly forteller om et tøft liv på gata. Betlehemsstallen foran Oslo S byr på sterke møter.
I mange år har Betlehemsstallen foran Oslo S satt sitt tydelige preg på bybildet i en hektisk førjulstid. Hver eneste dag, fra stallen blir åpnet på Luciadagen 13. desember med blir et nydelig Luciatog, til lille julaften, er tusenvis av mennesker innom. Noen for å se på dyra, eselkjendisen Tussi og de to sauene Spøk og Stripe. Noen for en kopp varmende gløgg og en liten pust i bakken. Noen trenger rett og slett noen å prate med. I stallen høres språk fra mange kanter av verden, arabisk, portugisisk, kinesisk, engelsk, svensk. Folk i alle aldre komemr innom, fra flokker med barnehagebarn til pensjonister. Sånn er Stallen på en måte et lite stykke verden, et lite Oslo i miniatyr.
Gjennom årene har jeg opplevd mange sterke møter her, mennesker som har gitt glimt av sitt liv, som har øst av sin livsvisdom. Også i år har stallen gitt innblikk i byens mangfoldige liv. Og jeg har blitt godt kjent med Romani, saksofonisten som spiller rett ved siden av. Professor, kaller han meg. Jeg er imponert over at han klarer å spille så lenge i kulda.
Har du ikke vært i stallen, er den åpen et par dager til. Populære Tussi har desverre annet å gjøre på lørdag, men er tilbake på søndag, lille julaften. Da er det også avslutningsgudstjeneste kl 17.00, med blant annet musikeren Solfrid Molland. Det eren fantastisk gudstjenesteopplevelse, nesten som å feire gudstjeneste sammen med hyrdene på marken den gang for lenge siden. Under åpen himmel, med byens vandrere, kvelden før kvelden.