Vi har kjent og fulgt Per i mange år. Per har bodd ute de siste sju årene, delvis i parkeringsanlegg og delvis under bruer og i parker. Mange av hjelpeinstansene har forsøkt å overtale han til å bo inne. Men Per har sagt nei.
Ikke fordi han trives så godt som uteligger. Men fordi han ikke har råd til å betale husleie. Han bruker hele trygda si på rusmidler. Det er dyrt å ruse seg. Det går akkurat i hop når han tigger i tillegg til trygda.
Per ønsker å være ærlig. Han syns det er ok å tigge, men vil ikke begå ulovlige handlinger. ”Det er nok å være narkoman om en ikke skal være kjeltring også”, sier Per.
Per er stolt. Han setter sin ære i å klare seg selv.