Det handler ikke om å sy puter under armene på mennesker. Det handler om å vise handlekraft for mennesker som trenger å vite at muligheten til å ta det første trinnet alltid er der – men inntil da skal du også ha det best mulig.
Hvordan hadde du det da du ikke hadde det bra? Spørsmålet høres kanskje litt dumt ut, men ikke fortvil – forklaring følger. Dette er et spørsmål Kirkens Bymisjon stiller mennesker hele tiden.
Vi kan omformulere spørsmålet: hva bidro til at du fikk det best mulig når livet ditt ikke var godt å leve? Hva gjorde livet ditt litt lettere?
Kirkens Bymisjon har hatt et skråblikk på samfunnet gjennom snart 160 år i Norge. Vi har delt hverdager, spist sammen, snakket sammen og hørt på mennesker som lever vanskelige liv. Vi har hørt mennesker fortelle om hva som har vært viktig underveis. Og svarene er mange: maten, varmen, smilet, velkomsten, tiden, tryggheten, den viktige telefonen, anerkjennelsen. Det er bare å lytte så kommer svarene på rams. Når vi lytter hører vi dessverre også hva som gjorde eller gjør vondt verre. Mangel på forståelse, anerkjennelse, trygghet, tid og varme. Deretter fallende motivasjon, glede og tro på et bedre liv.
Ingen populær politikk
Men hvordan speiles dette i det store bildet? Enkeltmenneskets hverdag og livskvalitet blir først et objekt for det offentlige apparatet når det begynner på den stigen som skal få oss videre i livet – i arbeidslinjen, til rusfrihet eller til å bli produktive borgere.
Hvordan du og jeg skal ha det i hverdagen, når vi ikke har det bra, virker ikke til å være populær eller handlekraftig politikk. Hvis en av våre folkevalgte politikere gikk opp på talerstolen og holdt et flammende innlegg om hvorfor det er viktig å bruke skattepengene på livskvalitet for mennesker som har det dårlig, og den neste frontet en reform som vil få alle mennesker opp og frem – hvem ville vunnet debatten?
Når veien til et bedre liv ennå ikke er klar
Vi gleder oss over hvert enkelt menneske som kommer ut av tunge perioder i livet, men vi vet at i alle samfunn vil det til enhver tid være noen som lider. Kirkens Bymisjon har god kjennskap til de uverdige glippsonene i samfunnet. De menneskene som ikke klarer å benytte seg av de etablerte ordningene systemet har ”tenkt at de skal”, men samtidig trenger en meningsfylt hverdag og anerkjennelse for sin livssituasjon.
Det burde være populær politikk å sørge for anerkjennelse og meningsfylt hverdag. Å tilby noe godt for mennesker selv om veien til et bedre liv ennå ikke er klar. Det handler ikke om å sy puter under armene på mennesker. Det handler om å vise handlekraft for mennesker som trenger å vite at muligheten til å ta det første trinnet alltid er der – men inntil da skal du også ha det best mulig.