Det finnes en form for trygdemisbruk som er enda mer alvorlig enn den du vanligvis forbinder med begrepet.
Det er godt å ha fri, se fram til helger og ferier, ha noen dager og uker til å hvile fra de daglige gjøremål og kunne konsentrere seg om helt andre ting.
For de fleste av oss er det likevel slik at arbeidet stort sett er et gode, det er godt å være borte fra arbeidet i perioder, men det er også godt å ha et arbeid å ha fri fra. De fleste av oss ønsker ikke å være arbeidsløse, vi ønsker å arbeide og vi ønsker å ha fridager uten det vanlige arbeidet.
Settes på sidelinjen
Hvorfor er det viktig for oss å arbeide? Det er ikke gitt at det skal være et gode, men for de fleste er det et gode.
For det første er det økonomisk fordelaktig å arbeid, både på kort og lang sikt. De som ikke har fast inntekt har stort sette mindre å rutte med og står konstant i fare for å bli satt på sidelinjen i mage sammenhanger. Er det barn involvert, får det også store konsekvenser for barna.
Når ingen spør etter deg
For det andre er arbeidet en arena hvor en får bruke evnene sine. Et sted hvor det kreves noe av en, noe en har mulighet for å håndtere. Det kan være ille at det kreves for mye, det er verre om ingen spør etter en.
For det tredje er arbeidet er viktig for vår sosiale anseelse. Når vi kommer i snakk med fremmede kommer samtalen raskt inn på hva vi arbeider med. Å ha et arbeid å vise til gir status.
For det fjerde. I en tid hvor mennesket skal isenesette sitt eget liv, hvor identiteten ikke arves, men skapes av individet, i en slik kontekst blir arbeidet viktig. Vi kan like det eller la det være, men det er etablert en tett sammenheng mellom det du gjør og den du er.
Alvorlig trygdemisbruk
For noen år siden ble det ofte snakket om trygdemisbruk, noen fikset seg trygd som de ikke hadde rett på. Slik var det, og slik vil det være.
Men det finnes et trygdemisbruk som er langt alvorligere. Når mennesker med nedsatt arbeidsevne, på grunn av rus, psykiske lidelser eller hva det måtte være, ikke får mulighet til å bidra med det de kan, da er det et alvorlig trygdemisbruk.
Problemet er ikke at de bruker «mine skattepenger», men at de ikke får anledning til å bidra med sin innsats og den betydningen det har for deres posisjon og selvbilde.
Man kan marginalisere mennesker ved å gi dem penger i stedet for deltakelse, steiner når de ber om brød.