Noe forandret seg plutselig. Utenfor Møtestedet i Drammen sto det en lang kø for noen uker tilbake. Mennesker som ønsker mat, varme og hvile. Mennesker som ikke hadde noe sted å bo, spise, dusje, gå på do og ikke noe sted å være.
Romfolket har kommet til Møtestedet gjennom flere år, men av en eller annen årsak kom det mange akkurat nå, og årsaken er langt utenfor vår kontroll. Men det er godt å se slitne mennesker sette seg ned, spise og hvile.
Men det meste er ganske likt – rikdom har vel alltid gitt de fattige håp. Håp om at de rike deler. Eller for å presisere: håp om at VI deler.
Velstand og fattigdom går hånd i hånd, derfor opplever vi synlig fattigdom i Drammen, Oslo og i de fleste andre byer i Europa. Det er ikke nytt at mennesker søker lykken et annet sted, det er vel både et velkjent fenomen og fullt forståelig. Men menneskene som kommer på Møtestedet søker ikke først og fremst lykke – de søker mulighet til å skaffe mat til seg selv og menneskene der hjemme.
Verdige og uverdige trengende
Richard er leder på Møtestedet og har tatt imot mennesker med mat, hvile og samtaler i flere år. Hans første respons var at vi må gjøre det vi kan. Praktisk, bærekraftig, her på gata – nå. Deres behov er umiddelbare, og vi må tilby det vi kan tilby umiddelbart. Han sa også: vi må sørge for å løse det på en måte så ingen andre blir fortrengt – for ellers er det ingen bærekraftig løsning.
Richard tenker slik jeg tror bymisjonærer har gjort i 150 år. Han vurderer hele tiden hvordan Møtestedet best kan møte mennesker som trenger hjelp – og skiller ikke mellom verdig og uverdig trengende. Han tørr å gjøre noe, selv om det han kan tilby ikke hjelper i det store bildet. Han blir ikke taus eller lager begrensninger. Han gjemmer seg ikke bak meninger om at noen andre burde gjøre noe.
Frykt for mindre velstand?
Hva er det som ligger og lurer i bakgrunnen, som gjør at de fleste av oss andre blir enten lammet eller forbannet av den synlige fattigdommen? Er det deres håp om at vi skal dele våre goder og frykten for at dette er et steg i retning mot mindre velstand? Er det frykten for at hvis vi hjelper med mat, toaletter og en seng så kommer det bare flere?
Ikke vet jeg. Men Richard vet at han ikke kan vente på oss andre før han gjør noe.
Les også: Dobbeltmoral?
Les også: Somliga går med trasiga skor