Barn som begynner på skolen i Romania uten en penn og en skrivebok i år, risikerer å bli nektet plassen sin på skolebenken.
Jeg står i en billigbutikken på Grønland i Oslo. Det er september, og jeg kjøper skrivebøker. Rutete, linjerte og blanke. Og jeg kjøper penner i ulike farger og i ulike størrelser. Noen for små hender og noen som passer litt større.
Som sosialkonsulent, i møte med fattige tilreisende på gata, og gjennom arbeidet mitt i Kirkens Bymisjons prosjekt «Rom for fattig tilreisende», er jeg vant til å bli spurt om jeg kan bidra med småpenger. Mitt standardsvar er «dessverre», etterfulgt av, «men jeg kan hjelpe deg hvis du trenger informasjon om det norske samfunnet, jeg kan følge deg hvis du trenger å gå til legevakten, vi kan tilby deg engelskkurs, eller hva med et kurs i å strikke eller sy?».
Nektes plass på skolebenken
Nylig ble jeg spurt om jeg kunne bidra med å kjøpe skolebøker og skrivesaker til noen barn som nærmet seg skolestart i Romania. Svaret var enkelt og greit: «Selvfølgelig!». Ikke fordi jeg hadde problemer med å si nei, men fordi skolebøker er så grunnleggende. Skolebøker burde være en selvfølge for alle barn!
Jeg måtte høre med min rumenske kollega om det virkelig var sånn i Romania at barna selv må ta med seg bøker og skrivesaker til skolen. «Har virkelig ikke rumenske myndigheter rutine på noe så enkelt som penn og papir?», spurte jeg. «Nei, skolen bidrar faktisk ikke på den måten», sa hun, og fortsatte: «Det er til og med sånn at hvis barna ikke tar med seg det de trenger til undervisningen, risikerer de å bli nektet en plass på skolebenken.»
Kvinnene som spurt meg om å kjøpe skolebøker og skrivesaker til barna deres, har spandert sommeren sin i Oslo. Fortjenesten av å tigge og pante flasker har ikke vært slik de hadde håpet på. Kvinnene, som til sammen har 16 barn, skammer seg over det faktum at de er nødt til å dra hjem til barna uten verken leker, skrivesaker, skrivebøker eller godteri.
Uten penn og papir
Tilbake til billigbutikken på Grønland. Jeg føler meg svært fornøyd med mitt eget pengebruk når jeg betaler 658 kroner for et femtitalls penner og bøker. Men når jeg går ut i høstsola klarer jeg ikke få bort tankene som bygget seg opp mens jeg la den ene pennen etter den andre ned i bæreposten.
Tankene som dreier seg om alle de barna som begynner på skolen i Romania uten penn og papir i år.