– Ja?
– Vær så snill å snakk med noen om det! Du kan ikke erstattes – og vi vil ikke miste deg!
– Nei?
– Så bra. Det er godt å høre!
Hvordan var det å bli spurt? Eller bare å se spørsmålet?
Mange opplever det vanskelig. Syns det er for privat, ubehagelige, vil ikke gi noen ideen om at det er en mulighet, vil ikke at folk skal tro at de tror at…
I 2011 var det 598 personer som tok sitt eget liv. Dette er tre ganger så mange som årlig dør i trafikken hvert år. Hvert eneste av disse livene er et liv for mye og hver eneste en av dem skulle blitt spurt om de tenkte på å avslutte livet – og de skulle alle hatt anledning til å snakke om hvorfor livet var ulevelig uten at det skulle være noe å skamme seg over.
10. september var verdensdagen for selvmordsforebygging, og hovedoverskriften for dagen dette året var «Stigma, et stort hinder for selvmordsforebygging». Kirkens SOS opplever hvor sant dette er hver eneste dag – fordi noen tør å ringe oss. Og det er så vidt de tør – så vidt de våger å ringe en anonym krisetjeneste for å snakke om det som er vanskelig. For å kunne si at det kanskje ikke går så bra likevel… Hvorfor er det blitt slik at for mange er sårbarhet, sorg og psykisk smerte lettere å snakke om med en fremmed på telefonen?
Frivillige i Kirkens SOS besvarer årlig mellom 160 000 og 170 000 henvendelser på våre tjenester på telefon og nett. Hver time i døgnet, alle årets dager er vi tilgjengelig for folk som har behov for å snakke med oss. Vi vet at tanker om å ta sitt eget liv ikke er forbeholdt en særskilt gruppe i samfunnet, og vi vet at tanker om selvmord ikke er farlig å snakke om. Vi vet at det å snakke om selvmordstanker er en av de viktigste forebyggende tiltak vi kan gjøre.
Mange av oss kan kjenne på at livet i perioder er vanskelig å holde ut. Mange av oss kan kjenne igjen tanken om at døden oppleves som en utvei – selv om vi kanskje bare tenkte det i ett minutt. For mange er det ikke et ønske om å dø som ligger bak selvmordstankene, men et intenst ønske og behov om å komme bort fra hvordan man har det der og da. –
«Jeg orker ikke lenger å ha det slik jeg har det nå, og jeg ser ingen alternativ annet enn å ta livet av meg.»
Kirkens SOS vet at det blir bedre, og vi vet at det finnes muligheter – selv om dette kan være vanskelig å se. Vi vet at alle kan gjøre en forskjell for en annen, og vi vet at det ikke er bare Kirkens SOS som kan by på gode samtalepartnere. Du og jeg har et ansvar for å gjøre det greit å svare at man ikke har det så bra, og skape et rom der det er plass til ærlige svar når vi spør hvordan det går. Kanskje klarer vi da å kvitte oss med noen stigma og beholde noen liv.