De som sier at folk går på trygd fordi de ikke gidder å jobbe, kan ta seg en tur på kafé i Fredrikstad.
Det banket på døra mi, og en av våre frivillige stakk hodet inn.
”Hei, jeg bare lurte på en ting”……
”Jeg lurte på om jeg kan få jobbe litt mer?”
”Du skjønner, nå begynner kjøret til jul!”
– ”Til jul”?? sa jeg. ”Det er lenge til jul. Vi er jo midt i oktober.”
– ”Ja, si det til dem som bestemmer på TV, da!!”
– ”Men da julen var over i fjor sa du jo at det hadde gått ganske bra, og at du ikke helt visste hvorfor du hadde gruet deg så veldig. Julen varer jo strengt tatt bare et par dager. Julaften kan du være på jobb i kafeen, og det er jo hyggelig. Da er det bortkastet å grue seg i to måneder. Det glansbildet som vi ser på tv reklamene av lykkelige familier i tre generasjoner og småjenter med rød kjole og fletter, det er noe som bare de færreste får oppleve. Folk flest har det jo ikke sånn…..”
Da jeg endelig trakk pusten i min ”fornuftige” enetale, så jeg at resignasjonen hadde seget innover henne som et mørkt teppe. Jeg bet meg i underleppen og tenkte at nå har jeg bommet igjen!
– Hvilken rett har jeg til å argumentere mot folks vonde følelser?
– Det at jeg sitter på den ”enkle siden av bordet” gir meg ingen rett til å fortelle henne hvor vondt det er rimelig at hun har det nå, og dermed gi henne en følelse av at det kun er et spørsmål om å ta seg sammen, ha rett fokus, og ikke krisemaksimere.
Hun er jo ikke dum. Hun vet at det er et glansbilde som blir presentert. Men vi snakker ikke om fornuft her, og dermed har hun heller ingen nytte av mine fornuftige argumenter.
Det var bare et enkelt spørsmål:
– Kan jeg få jobbe litt mer i kafeen nå fram mot jul, for da blir livet lettere å bære?
De som sier at folk går på trygd fordi de ikke gidder å jobbe, kan ta seg en tur på kafé i Fredrikstad.