«Gjestfrihet handler om frihet for gjesten og en opplevelse av å bli inkludert og dermed slippe en av livets vondeste opplevelser: Det å bli holdt på utsiden av det gode selskap.»
Slik definerte Per Arne Dahl gjestfrihet da han i vår skrev i vårt magasin Brosteinen.
Jeg tror at nåtidens voksne har mistet noe tidligere generasjoner var gode på. Jeg kan huske fra min egen barndom, at vårt hjem var åpent for barn og voksne hele tiden. Vi hadde ofte én eller to ekstra til middag, til tross for at min mor var eneforsørger med fem barn. Hun hadde ikke mye penger, men hun hadde i overflod av hjertevarme og menneskelig omsorg. Jeg kan også huske at slik var det i nabolaget også. Vi som barn kunne gå inn hvor som helst å be om et glass vann eller en brødskive. Voksne gikk på ”stikk innom” besøk der det eneste som ble servert var kaffe. Det var en frihet i det å være gjest. Og det var ikke sjelden at man feiret jul sammen med flere enn kjernefamilien.
Det forelå ingen ærbødig invitasjon av spesielt utvalgte og formålet var uformelt og raust. Slik var nabolaget der jeg vokste opp og slik har jeg hørt at også andre har hatt det. Men sånn er det vel ikke lenger?
Invitasjoner mer svarfrist …
Jeg lurer på hva det gjør med samfunnet og kulturen vår, når denne typen gjestfrihet har blitt erstattet med gjennomforberedte fester og høytidelige invitasjoner med svarfrist. Kaffen, og i beste fall kringlen, er blitt til gourmetmat. Barna i nabolaget som ikke ringer på og spør etter vann men drikker av hageslagen vår, blir kanskje jaget bort fordi de kommer inn på privat eiendom!
Har travelheten, karrieren, fremmedfrykt og en ”nok med oss selv ”tankegang feid bort våre åpne hjem? Har de flotte husfasadene erstattet det sosiale interiøret?
For noen uker siden var jeg på foredrag med Dagfinn Enerly, fotballspilleren som ble lam etter en ulykke på banen. Han fortalte at han hadde så mange gode venner, at han i hele sin rehabiliteringsperiode kun var fem dager uten besøk. Han undret seg over at vi har så vanskelig for å ta kontakt når livet blir vanskelig. Hans appell til de 350 fremmøtte var ”bry dere mer, ring en venn”.
Inviter noen hjem
Det er jul og bymisjonens juleaksjon ”gled en som gruer seg til jul” går over hele landet.
Det du gir vil gå til bymisjon i ditt lokalmiljø, som gjør en massiv jobb for mange av de som gruer seg til jul.
Men samtidig har det et annet budskap. Om å bry seg om andre, by på seg selv, vise varme og omsorg for andre – kort sagt det å være gjestfri. Som person, som familie eller som samfunn.
Min oppfordring til deg som leser dette er derfor: vet du om én person som du tror er ensom i julen – inviter han eller henne hjem. Kjenner du et barn som du tror gruer seg til jul – inviter han eller henne hjem – eller med på skøytebanen.
Det vil garantert gjøre en verden av forskjell for den som gruer seg til jul – de vil oppleve friheten ved å gjeste din julefeiring!
Med ønske om en gjestfri romjul til alle sammen!