Min hverdag er fylt av lyder og ord. Aldri har så mange ord blitt kastet mot meg gjennom aviser, plakater, TV og i reklamesammenheng som i dag. Hvilken mulighet har jeg for å oppleve eller forstå noe som helst i sjelens reneste, edleste stillhet?
I begynnelsen sa Gud ”Bli lys!,” står det i bibelen. Hvordan hørtes det ut? Hvordan lød det da Gud sa Bli lys!? Ble det sagt med menneskelig språk, før mennesker ble skapt?
Senere, mange år senere, talte engler til hyrdene på marka. Hva sa egentlig englene? Jeg har aldri hørt en engel tale.
Den nigerianske forfatteren, Ben Okri tror ikke englene i bibelen brukte ord når de snakket til menneskene. ”Englene sa nok ingenting,” skriver Okri, ”men de ble hørt i den reneste, edleste stillhet av menneskesjelen. Og ble forstått hinsides ord.” Beyond.
Jeg husker et eksperiment vi gjorde i fysikktimen på skolen. Inni en glasskolbe hang en liten bjelle man enkelt kunne høre når man ristet forsiktig på kolben. Men etter hvert som læreren sugde luft ut av den tette beholderen og skapte et vakuum, ble det mindre og mindre lyd. Til slutt ble det helt stille, selv om man ristet så hardt i glasskolben at bjellen nesten løsnet. Jeg husker at jeg den gang tenkte at det umulig kunne ha skjedd et ”Big bang” i verdensrommet da alt ble til, ettersom det ikke finnes luft der ute. Et skapende, kosmisk sus, kanskje, men ikke noe reelt smell…?
Midt på vinteren gikk jeg en gang på tur over vidda. Det var mørkt og beinkaldt. Midt på fjellet passerte jeg en mann med en stor stjernekikert. Da jeg nærmet meg stoppet jeg opp, nikket forsiktig og spurte hva han holdt på med. Mannen smilte vennlig. ”Jeg lytter til stjernene!” svarte han. Tullet han med meg? Blodet suste varmt i ørene mine. Dumme spørsmål fortjener ikke kosmiske svar. Oppe fra stjernehimmelen fornemmet jeg et annet sus – det kosmiske. Hva var nå det?
Beyond
Det er mye som er hinsides, spesielt hinsides ord: samvittighet, et smil, en berøring, en stemning, englesnakk, stillhet.
I begynnelse var Ordet, beretter bibelen. Altså: hva var egentlig i begynnelsen? Ordet, the Big bang eller det kosmiske sus? Og hva er universet? Hvordan kan noe som er uendelig utvide seg, slik det påstås i populærvitenskapelige tidsskrifter? Hva utvider det seg ut i? The beyond? Hver dag eksploderer stjerner, leser jeg videre; meteoritter suser, planeter kræsjer og stjerner imploderer – uten lyd. Er det også derfor universet tier når det skjer en katastrofe her på jorden?
Jeg går over Rådhusplassen en dag og ser en skater i stor fart treffe en liten jente: schmack! Bortsett fra at jeg ikke hører noen schmack. De neste sekundene oppleves som på saktekino, i øredøvende stillhet – en klassisk filmeffekt i slow motion der det klippes raskt mellom parallelle synsinntrykk: jenta som blir kastet opp i sammenstøtet, trafikken som stopper, duene som fryser fast mot himmelen, jentas mor som åpner munnen i et skrik som ikke avgir en eneste hørbar lyd. Intet sukk fra himmelen, ingen tårer fra Gud.
Hva skjer egentlig i løpet av jentas korte svevetur? Faktum er at jenta har blitt kastet 3km østover grunnet jordas omdreining rundt sin akse; jordas bevegelse rundt solen har sendt henne 80km tilbake, vestover; bevegelsen av hele vårt solsystem blant stjernene i Melkeveien har gått 40km mot stjernen Vega; og bevegelsen av hele vår galakse har tatt henne 6000km i en stor runding rundt vårt galaktiske sentrum.
Uten en lyd, bortsett fra det kosmiske sus. Hinsides!?
I det jenta lander på bakken som en filleristet tøydukke, hører jeg igjen lyden av trikken som hviner, folk som kommer stormende til og den voldsomme dundringen fra hjertet i min egen brystkasse. Utrolig nok går det bra med jenta.
Mitt hjerte alltid vanker
Den aller første julen må ha vært opplevd som hinsides for alle involverte parter: hyrdene, vismennene, Maria, Josef. Endog kanskje for englene. Frykt ikke! sa de til hyrdene på marken. Med eller uten ord. Forstått hinsides ord. Om det krevde en øde Betlehemsmark for å forstå, vet jeg ikke. Men hyrdene oppfattet det, tok med seg flokken sin og oppsøkte barnet i krybben.
Hva skal til for å høre en engel tale? Eller oppleve Guds nærvær? Min hverdag er fylt av lyder og ord. Aldri har så mange ord blitt kastet mot meg gjennom aviser, plakater, TV, dataskjerm, musikk, prat og i reklamesammenheng som i dag. Støy! Er det rart jeg blir stressa? Hvilken mulighet har jeg for å oppleve eller forstå noe som helst i sjelens reneste, edleste stillhet?
Jeg har bestemt meg for å prøve noe nytt. Jeg skal oppsøke stillheten, spesielt nå i jula. Jeg skal forsøke å gi den plass, la hjertet få ro og rom, våge å lytte. Jeg skal hengi meg til det som er hinsides både ord og stillhet, selv om jeg kanskje ikke forstår.
Jeg har bestemt meg for å ta englene på ordet. Jeg skal ikke frykte. God førjulstid!