Glem desemberværet – nå er det snø og minusgrader som gjelder, skriver avisene. Endelig skiføre er nok ikke det første som slår ekteparet som i helgen haltet ned trappa til sovesalen på akuttovernattingen for fattige tilreisende.
«Cold. Very cold», sier mannen, rister av seg snøen og bærer konas snødekkede Ikea-pose ned til sovesalen i kjelleren. Jeg har sett dem før, enten med et tomt kaffebeger foran seg i sentrum eller på jakt etter panteflasker. Nå handler det ikke om en ti’er i koppen, men slutten på en iskald arbeidsdag.
Utenfor er det minus seks grader, bitende vind og snøføyke.
Klokken er 21.30 på Røde Kors’ og Kirkens Bymisjons akuttovernatting i Oslo, der 100 fattige tilreisende får en seng å sove i for 15 kroner natten. Plassene deles ut med loddtrekning.
Lettelsen i sukkene og blikkene til personene som kommer inn døra denne iskalde fredagskvelden gjør inntrykk. Noen smiler, håndhilser, småprater eller takker når de følges til nattens seng. Andre orker så vidt å si hei. De klarer ikke å skjule hvor slitne de er etter dagens snøkrig. Her er menn og kvinner i alle aldre. Noen klarer knapt å gå opp trappen.
Rommene, med køyesenger, rent sengetøy, tørkestativ og muligheter for å vaske seg, deles med tre eller fem andre. To eldre personer ber pent om å få komme på et rom der nederst del av køyesengen fortsatt er ledig. De har gitt opp forsøkene på å komme seg opp i øverste delen.
«My God is bigger than any problem»
En ung italiener i skinnjakke forteller meg at han er sliten og vil hjem, men at pengene ikke strekker til og at jobbene uteblir.
Siste gjest kommer inn døra litt før halv tolv. En takknemlig og nedsnødd mann med en liten bag i hånda. Også han urovekkende tynnkledd for dette føret. Vi følger han til rommet. På veien er det kun snorkelyder å høre bak dørene med de overnattende fra Romania, Pakistan, Filippinene, Somalia, Italia, Tunisia, Portugal, Spania, Nigeria og Albania. Her trengs ingen vaktrunder for å få ro.
Vekkingen starter allerede 06.30. En time senere må alle være ute. En eldre, nigeriansk mann marsjerer haltende ned trappen mens han hører på en sang som repeterer setningen «My God is bigger than any problem». Han er i bedre humør enn da han kom kvelden før. Det brukte sengetøyet og håndkleet kastes rutinemessig ned i kjelleren for vask. Så trekker han pusten, sier takk, åpner døra og starter å synge med. Ut i kulden. Ut i vintermørket. «My God is bigger than any problem».Og det er 14 timer til døra igjen åpner på akuttovernattingen. For de som er heldige i loddtrekningen.
16 fikk ikke plass
116 fattige tilreisende meldte sitt behov for akuttovernattingsplass denne fredagskvelden. Kapasiteten er sprengt og 16 måtte finne seg alternativt ly i Oslo gjennom den iskalde vinternatten. Kommunen åpner sitt overnattingstilbud for utenlandske statsborgere først ved 10 minusgrader eller kaldere.
Jeg håper de 16 uheldige var unge, friske, mette og godt kledde. Etter en kveld på akuttovernattingen skjønner jeg at sannsynligheten er liten. Måtte bare ingen lide samme skjebne som den gamle, nedsnødde Opelen jeg gikk forbi på gata på vei hjem. Eieren klarte ikke starte motoren.
PS: Akuttovernattingen trenger frivillige. Vaktene tar fra halvannen til tre timer. Meld deg her!
Relaterte blogginnlegg: