Det er slutten på året, og tid for nominasjoner. Året skal summeres opp, og hedersmenn og kvinner skal trekkes ut av skyggen og inn i flombelysningen. Men hvem har nominert faren som reiser til byen og går hvileløst rundt i gatene natt etter natt i håp om å finne det barnet som en gang satt smilende på fanget hans?
Det nomineres over en lav sko: Det er årets idrettsutøver, årets ildsjel og årets forbilde, ja alle egenskaper man kan sette høyt i samfunnet skal hedres. Priser skal deles ut, og applaus skal tas imot
Årets pappa
For noen dager siden kom det et utbrudd fra den avislesende damen som satt ved siden av meg. Jeg måtte spørre hva det gjaldt. Hun satt og leste om nominasjonen av årets pappa.
Det er barna som nominerer. De sender inn gode grunner for at nettopp deres pappa skal nomineres. Det er fedre som har kjørt på trening og stått ute i regn og vind og heiet på sin pode. Det er fedre som har ønsket barnas venner velkomme i hjemmet og stått på for barna sine, og barna viser sin takknemlighet ved å foreslå opphavet til en utmerkelse i avisen. Dette er sikkert strålende fedre som fortjener barnas takknemlighet.
Så hva er galt?
Blir aldri nominert
Kvinnen setter øynene i meg: hva med de fedrene som har ligget våken om nettene og lyttet etter datteren som ikke kom hjem. Hva med den faren som må finne unnskyldninger og komme med dekkhistorier i familieselskap fordi deres pode aldri kommer. Hva med de fedrene som må trøste besteforeldrene som har blitt frastjålet kontantene sine, eller lånt barnebarna store summer når de har rotet seg inn i økonomisk uføre og gjeld som det er farlig å sitte med. Hva med den faren som reiser til byen og går hvileløst rundt i gatene natt etter natt i håp om å finne det barnet som en gang satt smilende på fanget. Hva med den faren som er helt svimmel av bekymring og fortvilelse, som skulle gitt alt i verden for å kunne ta med seg ungen sin hjem og vite at det siste årets hendelser er en vond drøm som det går an å våkne opp av?
Disse fedrene har ikke barn som tenker på å nominere dem. Derfor blir de aldri nominert. Disse fedrene får heller ingen sang diktet av barna til 50-årsdagen eller et sjenert og rørende takk idet poden flytter hjemmefra. Men kanskje er det ingen som fortjener en hyllest mer enn dem.
Kjenner du noen?
Og de nominerte er …