Vi er mange som ikke kan forstå eller forsvare at mennesker i byen vår skal sove ute. Det strider mot vår grunnleggende oppfatning. Vi vil ikke at folk skal behandles sånn. Vi vil ikke at byen skal være sånn.
I over seks måneder har Kirkens Bymisjon sammen med Røde Kors drevet akuttovernatting for fattige tilreisende. Det var nødvendig å sette i gang et tilbud som kunne dekke et minimum av humanitære behov, som en varm soveplass og dusj.
Arbeidet og møtene med enkeltmennesker engasjerer oss. Og vi er blitt støttet og heiet frem av mange. I uker og måneder har folk engasjert seg. Med støtteerklæringer, med soveposer, med husrom eller med sinne og frustrasjon. Men problemet er ikke løst. Tilbudet har 100 plasser og dekker ikke behovet. En kveld måtte vi avvise 70 personer.
Oslo Kommune har ikke heiet på vårt arbeid
Vi kjenner at fattigdommen og nøden kommer tett på.
De siste dagene har vi i Aftenposten kunnet lese om han som tapte loddtrekningen og måtte ut i en kald oslonatt fordi kapasitet er sprengt. Og vi leser om kommunens vintertilbud som først åpner når temperaturen føles som minus 10 grader. Om fysiologiprofessoren som mener 10 minusgradene er en helt urimelig grense.
Oslo Kommune har ikke heiet på vårt arbeid. De gjentar på ulike måter sitt mantra om at EØS– borgere ikke har rettigheter og må klare seg selv. Eller at det finnes ledige plasser i kommunale tilbud. Joda, det finnes tilbud – for noen. Bostedsløse med tilhørighet til Oslo kommune får tilbud. Personer fra andre kommuner får noen netter og hjelp til å reise hjem. Utenlandske statsborgere får sove inne når temperaturen føles som minus 10 grader.
Uforståelig at mennesker i byen vår skal sove ute
Men folk reagerer, både på at folk må sove ute og på at kommunen først åpner når det blir så kaldt.
Vi er mange som ikke kan forstå eller forsvare at mennesker i byen vår skal sove ute. Det er på det grunnlaget folk mobiliserer. Det strider mot vår grunnleggende oppfatning av byen. Vi vil ikke at folk skal behandles sånn, og vi vil ikke at byen skal være sånn.
Mange hevder at det er for enkelt, man kan ikke se bort fra asylpolitikk, grenseregler eller politikk. Klart vi kan. Det er kjernen i demokratiet, tenke fritt og få hevde sin mening. Og vi har ikke noen større utfordringer enn andre europeiske storbyer. Hvorfor skal Oslo være den kjipeste byen? Noen av våre gjester på akuttovernattingen sier at Oslo er nest verst, bare Russland er verre.
Noen ganger må det enkle bli tydelig for at vi kan klare å ta stilling.
Hva slags by vil vi ha? Vil vi at folk skal sove inne eller vil vi at folk skal sove ute? Skal man ta forbehold og stille krav om de rette papirer eller skal enkel overnatting være et minimum?
For å sitere Aftenposten, Norges største avis: «Terskelen for akutt overnattingshjelp i vinternatten er uverdig. Vi skal ikke være så redde for å vise raushet».
En norsk standard
På noen områder i samfunnet finnes det en “norsk standard”. Et minstemål for hvordan ting skal være. Vi er mange som vil sloss for at det skal bli norsk standard å få sove inne, helt uavhengig av hvem du er, hvorfor du er her eller hvilke papirer du har.
Bystyret utfordres både i media og i den politiske debatt. På onsdagens møte skal de ta stilling til en interpellasjon med følgende forslag til vedtak: Bystyret ber byrådet sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med midlertidige overnattingsplasser, slik at ingen bostedsløse må henvises til å sove ute.
Det gir inspirasjon og mot når mange engasjerer seg. Det blir spennende å følge bystyrets behandling av saken onsdag. Håpet er at de innfører en ny norsk standard. Så vi igjen kan bli stolte av byen vår.