Skal vi le eller gråte?

Nå vet jeg ikke helt om jeg skal le eller gråte. Det skal ikke være lov å inhalere heroin på sprøyterommet i Oslo. Det skal kun være lov å injisere stoffet!

Helseminister Bent Høie begrunner dette med, sitat: “Det vil gjøre det til et sted der det er lovlig å bruke narkotika som ellers er forbudt”, sitat slutt. Altså, sprøyterommet er et sted der det er lov å injisere narkotika, men røyker du det er det et sted hvor det å bruke narkotika er forbudt. Les setningen en gang til – jeg sier ikke mer!

Mange som møter injiserende rusavhengige ute på gata har gjort noen heroiske forsøk på å få folk til å legge fra seg sprøyte å inhalere i stedet for. Hvorfor, jo fordi injiseringen fører til alvorlige infeksjoner, abscesser, blodpropper og infiserte sår som aldri gror. Alt dette er med på å redusere den somatiske helsen slik at faren for overdoser øker. Det å jobbe for at rusavhengige heller skulle inhalere var en del av den nasjonale overdosestrategien. Det å få folk til å endre praksis på hvordan de inntar stoffet når de er i aktiv rus har også vært en veldig viktig del av skadereduksjonen for å redde liv.

Høie begrunner og konkluderer med at, sitat: “Det viktigste vi kan gjøre for rusavhengige er å gi dem behandling og helsehjelp”, sitat slutt. Ja, utvilsomt! Men er det mulig å ha to eller flere tanker i hodet samtidig, eller? Det er da virkelig ingen motsetning, tvert i mot, å få folk til i inhalere i stedet for å injisere er en viktig del av den helsehjelpa vi kan bidra med.

Selvfølgelig skal vi ha som mål at rusavhengige blir kvitt sin rusavhengighet, men for mange er det både en lang og kronglete vei. På denne veien må vi vise at vi er der, at vi bryr oss, at vi tar deres livssituasjon på alvor. Vi må ikke snu ryggen til og vente på at de skal “ta seg sammen og skjønne sitt eget beste” – da mister vi dem, noen ganger for alltid.

Viser nå den nye regjeringen sitt sanne ansikt? Moralisme og avstand – i stedet for realisme og nærhet?

Relaterte blogginnlegg på Bystemmer.no: