“Bare se, men ikke røre”, heter det i en av Margrethe Munthes barnesanger. Dette er et prinsipp som slett ikke gjelder i Kirkens Bymisjons møte med nød i norske byer.
Byen vokser. Den er i konstant endring, og det skjer på en måte som neppe har skjedd før. Vi blir flere, vi blir eldre, nye nabolag dukker opp, mangfoldet øker, og byen får et stadig mer internasjonalt preg. Det gir store muligheter – men også voksesmerter: Mennesker blir isolert og holdt utenfor.
Det er Kirkens Bymisjons oppdrag å se og oppdage nød og problemer der de finnes. Men når problemene er identifisert, er det vårt oppdrag å gjøre noe med dem, sammen med de gruppene eller enkeltpersonene som kjenner problemene på kroppen. Og oppdraget stopper ikke der. Kirkens Bymisjon er også forpliktet til å forsøke å endre årsaker til at nød oppstår. Vi vil påvirke samfunnsutviklingen. Det å være medarbeider eller støttespiller i Kirkens Bymisjon, innebærer ikke bare å se, men også å gjøre.
Denne overskriften, se og gjøre, er viktig når vi i Kirkens Bymisjon legger planer for årene som kommer. Byen forandrer seg hele tiden. Hva trengs nå? Hvilke utviklingstrekk preger bybildet, og hva kan vi eller andre gjøre med de problemene mennesker erfarer? Og hva med den nøden som vi enda ikke ser tydelig, men som vi kun aner konturene av?
Mennesker skal ha frihet til å handle
Vi vil at mennesker som møter Kirkens Bymisjons arbeid, skal vinne større frihet til å handle. At de skal øke avstanden til handlingslammelsen, og kjenne at de kan påvirke sin egen situasjon. At de opplever myndiggjøring.
Vekten av fattigdom, ensomhet, sykdom, rusproblemer, lammende konflikter eller andre kriser, er enda tyngre når de oppleves i kombinasjon med maktesløsheten eller handlingslammelsen. Derfor er myndiggjøring et viktig ord når problemer skal overvinnes eller kursen skal justeres. Folk må både komme til orde og til makt, når det gjelder sin egen situasjon.
Stolene må stå tett sammen
Ingen er bare sin diagnose, akutte livssituasjon eller etniske tilhørighet. Vi er alle sammensatte mennesker med mangfoldige erfaringer og egenskaper. I Kirkens Bymisjon vil vi prøve å møte mennesker på en slik måte at helheten i deres livssituasjon tas på alvor. Ikke kun fragmentene. Når noen opplever at de “ikke passer inn” i hjelpeapparatet, er det apparatet som må endres. Det kan ikke være sylskarpe grenser for hvem som kan få hjelp her eller der. Hvis mennesker faller mellom flere stoler, er det fornuftig å flytte stolene tettere sammen. Målet vårt er at de som møter Kirkens Bymisjons arbeid, erfarer at stolene står tett sammen.
Taleplikt
I Kirkens Bymisjon har vi både taushetsplikt og taleplikt. Taushetsplikten skal beskytte den enkelte. Taleplikten skal løfte alle de hverdagslige erfaringene inn i rådhusene, stortingssalen og avis-spaltene. Taleplikten skal påvirke lærebøkene og lunsj-samtalene. Slik skjer påvirkning, og den er ekstra virkningsfull når den kombineres med myndiggjøring. Altså når marginaliserte mennesker erfarer at de har politisk og sosial gjennomslagskraft i forhold til beslutninger og utviklingstrekk som angår dem.
Ikke bare se, men også gjøre. Det er en bra overskrift for arbeid med nye planer, både i Kirkens Bymisjon og andre steder.