Kirkens Bymisjon tar nå nye, store steg for å møte en av våre stadig økende folkehelseutfordringer, demens. Vi ønsker din kunnskap og erfaring for å nå målene.
Å bidra til kunnskapsutvikling, spredning og oppskallering av differensiert tilbud for hjemmeboende personer med demens er en svært viktig folkehelse- og samfunnsoppgave.
Denne uken inngikk Kirkens Bymisjon en viktig avtale som vil bidra til spredning av erfaring og kunnskap om demens – og forhåpentligvis inspirere til et nasjonalt løft for bedre å møte en av våre store folkehelseutfordringer.
En kultur for å skape den gode dagen
Nasjonalt Kompetansesenter for Aldring og Helse går inn i et treårig samarbeid med Kavlifondet og Kirkens Bymisjon. Målet er å skape kultur for lokal forståelse for betydning av dagtilbud, men også skape kultur for innovasjon og nyutvikling av dagtilbud rundt om i det ganske land.
Prosjektet som går under tittelen “ Den gode dagen – å skape kultur for dagaktivitetstilbud for personer med demens” gikk av stabelen noen dager tidligere. Her var deltakere fra Tromsø i nord, Molde i midt, Bergen i vest og Tønsberg i sør, Nasjonalforeningen for folkehelsen var representert, likeså Røde Kors med sin besøksvenntjeneste.
Behovet for nyskapende tiltak er tydelig
Både det å få og det å oppdage at en av ens nærmeste har fått en demenssykdom oppleves som et sjokk, det skaper sorg og fortvilelse. Mange beskriver hvordan det tar tid – ofte lang tid – å erkjenne og akseptere situasjonen. Ettersom sykdommen utvikler seg, mister den syke stadig nye funksjoner, det betyr den syke etter hvert blir avhengig av hjelp, og det krever hyppige omstillinger for pårørende. Ettersom vi lærer mer om demenssykdommenes karakter og presset som sykdom skaper i de nære relasjoner, har behovet for nyskapende tiltak av både behandlende og forebyggende karakter blitt tydelig.
Dagtilbud, eller dagaktivitetstilbud, er i offentlige styringsdokumenter løftet frem som en av hovedstrategiene når det gjelder å møte den store folkehelseutfordringen som demens representerer. Situasjonen knyttet til hjemmeboende personer med demens er således viet betydelig oppmerksomhet – ikke minst i Demensplan 2015 og Innovasjon i Omsorg (NOU). Sett i lys av Samhandlingsreformens filosofi, er tidlig intervensjon og forebyggende tiltak vist til som en av nøklene for at vi som samfunn skal lykkes i arbeidet med å gi et helhetlig og verdig tilbud for personer med demens.
Vi vil inspirere til et nasjonalt løft
Til tross for at det er satt av betydelige statlige stimuleringsmidler til dette, er dekningsgraden ennå et godt stykke fra å bli realisert, og mange kommuner er avventende til å satse helhjertet på dagaktivitetstilbud for denne gruppen. Årsaken til dette er antagelig sammensatte. Men jeg gjentar; i lys av de politiske målsettingene og de faglige begrunnelsene er det nå og i tiden som kommer en svært viktig folkehelse- og samfunnsoppgave å bidra til kunnskapsutvikling, spredning og oppskallering av differensiert tilbud for hjemmeboende personer med demens.
Erkjennelsen av nettopp dette har vært motivet for det treårig samarbeidsprosjekt mellom Kirkens Bymisjon og Kavlifondet, som nå også innbefatter kompetansesenteret for Aldring og Helse. Med utgangspunkt i våre dokumenterte erfaringer, og erfaringer fra forskjelligartede tiltak landet rundt, har vi som ambisjon å videreutvikle praktisk kunnskap i ikke –medikamentell metodikk. Vi ønsker å bidra til spredning av erfaring og kunnskap, og inspirere til et nasjonalt løft på dette feltet. Vi er ikke snauere enn at vi gjennom prosjektet ønsker å bidra til at betydelig flere plasser opprettes og tilbys hjemmeboende personer med demens.
De to målene, kunnskapsutvikling og oppskalering, henger nært sammen. De sentrale tiltakene vil være dialogkonferanser, innsamling av erfaringer, utgivelse av bøker som beskriver mulighetsspennet og utfordringer, produksjon av artikler, innspill til myndighetene, og til sist konkret og målrettet arbeid innenfor Kirkens Bymisjons eget nettverk.
Kulturbegrepet står sentralt
I arbeidsprosessen med å finne spillerom for prosjektet i forhold til annet utviklingsarbeid som skjer innenfor demensfeltet, har begrepet kultur kommet til å stå sentralt. Litt grovt kan man si at målene kan formuleres til:
1. Å skape kultur og forståelse for den gode dagen for hjemmeboende personer med demens, hva den bør inneholde og hvilken forskjell den kan gjøre.
2. Å bidra til kultur for lokal utvikling/etablering og innovering av dagtilbud. Altså; medvirke til at man lokalt ser mulighetene, når målet er en dag med mening, mestring og felleskap med andre.
Fokuset er altså tosidig; På den ene siden dreier seg om å skape kultur for kunnskap og omsorg slik at dagen blir god og dagtilbudet et godt sted. Den andre siden er mer samfunnsmessig, der vi gjennom formidling av erfaring vil øke beslutningstagere og nøkkelinteressenters innsikt.
Vi ønsker å synliggjøre mulighetsspennet gjennom blant annet å presentere den variasjon i differensierte tilbud som finnes i dag; altså fra grønn omsorg til det helt tradisjonelle. Vi søker å fange opp ulike modeller hva gjelder samarbeid, og også ulike løsninger hva gjelder lokale tilpasninger. Videre skal vi løfte frem noen sentrale faglige utfordringer. Et eksempel vil være å belyse “arbeidsmiljøet” i dagaktivitetstilbud for brukerne. Andre tema vil være ressursfokus, samhandling med familie, overganger, dagsrytme og aktivitetsrepertoar.
Behovene er store, vi vil bidra med vårt!
Har du kunnskap eller erfaringer vil vi høre om disse? Fortell oss om det i kommentarfeltet under, eller send meg en mail på anita.ellefsen@bymisjon.no!