Kjære homofile og lesbiske venner: jeg håper dere merker at vi er svært mange også i kirka som vet at deres kjærlighet er like mye verdt som heterofiles. Jeg håper vi sammen fortsetter kampen mot den skammelige prakisisen det er å diskriminere mennesker på grunnlag av seksuell legning.
Hvor var du da kirkemøtet vedtok at homofile ikke skal få gifte seg i kirka? Jeg var i fengselet i Kristiansand og trengte en stund alene på kontoret. Jeg var trist, sint og utrolig skuffa. I slike øyeblikk har en venn lært meg “å zoome ut”: kunsten heve blikket og sette ting i perspektiv. Dette er hva jeg fant.
Handling, ikke resignasjon!
Først tenkte jeg på fengselet, stedet som har lært meg så mye om at kjærligheten må kjempes for. Det finnes to opplagte strategier i møte med motgang: resignasjon og handling. Jobben min handler om å hjelpe innsatte til å kjempe seg ut av resignasjonen og ta tak i egne utfordringer.
Disse strategiene møter vi også etter kirkemøtet. Mange vurderer å melde seg ut av Den norske kirke i resignasjon. Jeg deler skuffelsen, men jeg håper likevel så mange som mulig går fra skuffelse til engasjement. Jeg er stolt av alle som tenker slik, for eksempel leder av LLH Sør Lene Tønnessen. Etter vedtakene på kirkemøtet sa hun dette:
For meg er det kanskje viktigere nå enn noen gang å ikke melde meg ut av kirka. Ved å melde meg ut sier jeg fra meg retten til å være med å bestemme over hvem som skal velges inn i styre og stell – jeg vil heller bruke min stemme til å være med å gjøre mitt for at de mer moderate kreftene skal få mer makt, ved å stemme disse inn ved kirkevalget.
Tusen takk, Lene, for at du fortsetter kampen! Det gir meg håp for framtida. Jeg håper mange andre blir med, fyller kirkene, alterringene og stemmesedlene. Klart vi kan forandre kirka!
Tenk så dumme de vil se ut om 30 år!
Zoom ut, zoom frem 30 år, når både kirke og samfunn har kommet enda mye lenger i kampen mot diskriminering. Tenk så patetiske de vil se ut, de som trodde de leste ut fra Bibelen at vi skal rangere hverandre etter seksuell legning. Eller zoom bakover i tid, til 1961 da Ingrid Bjerkås ble første kvinnelige prest og 1993 da Rosemarie Köhn ble første kvinnelige biskop. Tenk om de ikke hadde maktet kampene. Det var turbulente tider da også, personangrepene langt hardere, tenk om de hadde resignert før milepælene i forrige århundre. Historie skapes av helter som velger handling fremfor resignasjon. Jeg håper alle som ønsker forandring i Den norske kirke blir værende og gjør seg bemerket. Klart vi kan forandre kirka!
Jeg trenger hjelp! La meg gjøre jobben min!
En viktig del av jobben som prest er å vie mennesker som ønsker å leve sammen i forpliktende, livslange forhold. Det er noe av det fineste og sterkeste jeg gjør, det er på nivå med hellige øyeblikk som dåp, gravferd og nattverd. For meg er ikke denne delen av prestekallet fullverdig før jeg også får vie likekjønnede par. Det er en svært alvorlig situsjon å være i, og jeg trenger hjelp. Jeg vet at det er mye å be om, i en tid der skuffelsen og resignasjone er truende. Men jeg trenger hjelp så jeg en gang får gjort jobben min fullt ut. Så bli med og delta aktivt i denne skjønne, rare, hellige kirka vår. Zoom ut, løft blikket og se: Det er nå kirkehistorien skrives! Bli med! Klart vi kan forandre kirka!
Les også:
Skeiv Gud
Størst av alt er kjærligheten